Færre rovviltskader også i år

– Det er positivt å se at antallet sau som er påvist tatt av rovvilt fortsatt går nedover. Det viser at gjennomføringen av rovviltpolitikken fungerer. Så vil det fortsatt være en belastning for enkelte beitebrukere som blir hardt rammet. Derfor er det viktig at vi har gode ordninger for støtte, erstatning og tilpasning, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Statens naturoppsyn (SNO) har ansvar for å undersøke sauer som er skadet eller døde og dokumentere skader, når dyreeier mistenker at skadene skyldes rovdyr.

Per 1. august har det i 2026 blitt meldt inn 1230 sauer som enten var skadet eller døde, der rovdyr kunne være årsaken. Etter at SNO har gjort undersøkelser, har de konkludert med at 489 av sauene er blitt påvist angrepet av rovdyr.

– Årets tall for påviste rovviltskader er blant de laveste siden vi startet den systematiske kartleggingen for over 20 år siden. Selv om det også i år er sauebønder som har opplevd betydelige skader, ser vi at trenden med færre rovviltskader fortsetter, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Vesentlig færre skader fra bjørn

Antall skader fra bjørn er 159, og betydelig lavere enn i fjor. Omtrent halvparten av skadene fra bjørn er påvist i Trøndelag, etterfulgt av Innlandet.

Skadene fra gaupe er det laveste som er registrert i Rovbase per 1. august. For jerv, kongeørn og ulv er det noe økning sammenlignet med fjoråret.  

– Antall skader fra rovdyr vil normalt variere fra år til år. Dette er også foreløpige tall per 1. august, og bildet vil kunne endre seg framover. Vi vet for eksempel at det i august og september gjerne meldes inn flere skader fra særlig bjørn og jerv, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

I november og desember behandler statsforvalterne søknader om erstatning, hvor skadedokumentasjonen er ett av flere momenter i en helhetsvurdering.

Følg utviklingen i Rovbase

Du kan følge med på antall skader og utviklingen framover ved å besøke databasen Rovbase. Her finner du en kartløsning der publikum kan se alle skader hvor naturoppsynets undersøkelser har konkludert med rovvilt som skadeårsak.

Det er kun dokumentasjon som har gjennomgått to-trinns kvalitetssikring og som har fått en endelig konklusjon som vises i Rovbase

Gå til visningen her: Rovbase

Du kan følge med på antall skader og utviklingen framover, både nasjonalt eller i eget fylke eller kommune. Påviste rovviltskader blir publisert fortløpende etter hvert som de meldes inn og blir vurdert av SNO. Der kan du også filtrere på fylke eller kommune, og dato.

Les mer om tap av husdyr og tamrein til rovvilt: Tap av husdyr og tamrein til rovvilt - miljodirektoratet.no

Fakta om skadedokumentasjon:

• Når det blir oppdaget skadde og døde husdyr eller tamrein hvor det er mistanke om at skadene kan skyldes fredet rovvilt (gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn), skal det meldes inn til SNO. SNO har et nasjonalt ansvar for å undersøke og vurdere slike skadesaker. Målet med undersøkelsene er å fastslå om det er sannsynlighetsovervekt for at den innmeldte skaden er gjort av en av de fredete rovviltartene eller ikke. Undersøkelsene blir primært gjort som grunnlag i statsforvalternes behandling av søknader om erstatning for rovviltskader.
• SNOs arbeid med skadedokumentasjon følger klare rutiner og instrukser, i et totrinns kvalitetssystem. Denne totrinnsbehandlingen sikrer en enhetlig behandling og vurdering av rovviltskadesaker i hele landet. 
• Ved vurdering om husdyr er drept eller skadet av fredet rovvilt benyttes egne kategorier som sier noe om sannsynligheten for årsaken til skaden:

•  Dokumentert: Indikasjonene på en skadeårsak er entydige og kan ikke forveksles med andre årsaker.
• Antatt: Indikasjonene på en skadeårsak har sannsynlighetsovervekt, men andre årsaker kan ikke utelukkes.
• Usikker: Indikasjonene på en skadeårsak er svak og kan forveksles med andre mulige skadeårsaker. Dokumenterte og antatte rovviltskader regnes som påviste rovviltskader.