OsloMet

Slik har det gått med barnehagene under korona

Del

Ny rapport viser hvilke konsekvenser pandemien har hatt for barnehager, foreldre og barn.

På grunn av plassmangel inne er mange barnehager nødt til å være mye ute, enten i barnehagens utearealer eller på tur, ifølge rapporten. Foto: Tarjei E. Krogh / Samfoto
På grunn av plassmangel inne er mange barnehager nødt til å være mye ute, enten i barnehagens utearealer eller på tur, ifølge rapporten. Foto: Tarjei E. Krogh / Samfoto

– Barnehageansatte har gjort en betydelig innsats for å gi barna et trygt og godt tilbud under koronaperioden, sier førstelektor Ellen Os, som er en av forskerne som står bak den nye rapporten.

Forskerne har undersøkt hvordan barnehagene og hele barnehagesektoren har håndtert koronasituasjonen, og hvilke konsekvenser pandemien har hatt for barnehager, foreldre og barn.

Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og er et samarbeid mellom By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) og barnehagelærerutdanningen ved OsloMet.

Rapporten viser at barnehagene har tilpasset seg ulike smittesituasjoner gjennom raske omorganiseringer der både barnas beste og smittevern er blitt ivaretatt.

Positivt med små grupper

– Nesten hundre prosent av kommunale barnehagesjefer og barnehagestyrere er tilfredse med barnehagenes håndtering av situasjonen, forteller Trine Myrvold ved NIBR.

Hun er også en av forskerne bak rapporten, og har gjennomført to spørreundersøkelser blant 222 styrere i kommunale og private barnehager og 200 kommunale barnehagesjefer i september og oktober.

– Organisering i mindre grupper og mer uteaktivitet har vært positivt, men krevende å få til. Små grupper er også sårbare med hensyn til valg av lekekamerater, forteller Ellen Os.

– Det positive er at kontakten med det enkelte barn blir nærere og bedre i små grupper.

Mer enn ni av ti barnehagestyrere i kommunale barnehager og mer enn åtte av ti i private mener at barnehagen får gjort en bedre jobb med barna når de er i små grupper.

Samtidig er barnehagelærerne slitne. De peker på at de har stått i en vanskelig arbeidssituasjon over lengre tid med mange ekstra arbeidsoppgaver, uten at det er tilført ekstra ressurser, for eksempel til vasking og kjøkkenhjelp.

Foreldrene er fornøyde

På slutten av høsten 2020 har Ellen Os og et forskerteam ved barnehagelærerutdanningen intervjuet barnehagelærere og foreldre i seks barnehager. Barnehagelærerne i barnehagene har hatt samtaler med de eldste barna om hvordan de har opplevd koronatiden.

Foreldrene uttaler at de i høy grad er fornøyde med barnehagenes håndtering og informasjonen de har fått.

– Barna ser ut å ha tilpasset seg situasjonen og har en forståelse for smittevernreguleringene, selv om de også savner valgmuligheter og venner, sier Os.

Mulighetene deres for lek og aktiviteter har blitt begrenset både inne og ute, fordi hver kohort har måttet tilbringe dagen på bestemte områder for å unngå kontakt med andre kohorter.

Kortere åpningstider

Under deler av pandemien har barnehagene også hatt kortere åpningstider og flere ansatte på hver vakt. Arbeidet har vært konsentrert om barna, og det har i perioder ikke vært møter på dagtid og få pauser.

De ansatte forteller at kortere åpningstider fungerer fint, blant annet fordi barna er mer opplagte.

På den andre siden fungerer det ikke for de foreldrene som ikke har en fleksibel arbeidssituasjon eller for aleneforeldre.

Flere turer

På grunn av plassmangel inne er mange barnehager nødt til å være mye ute, enten i barnehagens utearealer eller på tur, ifølge rapporten.

Selv om mange barnehagelærere og foreldre har opplevd at utelivet har gitt positive muligheter, uttrykker de bekymring for at barna må tilbringe store deler av dagen ute, uansett årstid og værforhold.

– Pandemien har avdekket at barnehager har for lite areal innendørs til å kunne møte slike krisesituasjoner på en tilfredsstillende måte, påpeker Ellen Os.

– Mange barnehager i Norge har nå på grunn av skjerpet smittesituasjon måttet gå tilbake til rødt nivå i januar. Det innebærer at rapportens konklusjoner fortsatt er svært aktuelle, og at man må være oppmerksom på den slitasjen det innebærer, sier hun.

Tilbudet til sårbare barn

Spørreundersøkelsene blant styrere og barnehagesjefer viser at rundt åtte av ti kommuner sier de klarte å ta seg av de sårbare barna i barnehagene under nedstengingen i mars.

Noen styrere mente imidlertid at det var utfordrende å ivareta sårbare barn, ikke minst de sårbare barna som ikke hadde tiltak og oppfølging før koronasituasjonen.

– Disse barna er ikke alltid så lette å identifisere, og styrerne var bekymret for at disse barna kunne få det vanskeligere på grunn av situasjonen, sier Trine Myrvold.

En annen bekymring knyttet til sårbare barn, var at utredninger, for eksempel fra PPT og BUP, ikke ble gjennomført i perioden da barnehagen var stengt, slik at arbeidet med disse barna ble forsinket.

– Vi vet ikke sikkert hvilken betydning dette har for deres tilbud til sårbare barn, men mange private barnehager ser ut til å være mindre integrert med de kommunale hjelpetjenestene, sier Myrvold.

– I en krise har alle barnehagene en viktig samfunnsrolle, samtidig som myndighetenes mulighet til å styre de private barnehagene i en slik situasjon, er begrenset.

Les mer om hvordan barnehagene, foreldrene og barna har opplevd koronaperioden i rapporten.

Kontakt

Om prosjektet

Prosjektet «Håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for barn og barnehager» er et oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Prosjektet er forankret i REACH, et forskningsmiljø for tverrfaglig forskning på barnehager og barndom i storbyen ved OsloMet.

Rapporten er skrevet av en gruppe forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR og Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) ved OsloMet. Forskerne Trine Myrvold og Ole Andreas Danielsen fra NIBR, og forskerne Leif Hernes, Ellen Os og Nina Winger fra BLU, har deltatt i prosjektet. Ellen Os og Trine Myrvold har ledet arbeidet.

Nøkkelord

Bilder

På grunn av plassmangel inne er mange barnehager nødt til å være mye ute, enten i barnehagens utearealer eller på tur, ifølge rapporten. Foto: Tarjei E. Krogh / Samfoto
På grunn av plassmangel inne er mange barnehager nødt til å være mye ute, enten i barnehagens utearealer eller på tur, ifølge rapporten. Foto: Tarjei E. Krogh / Samfoto
Last ned bilde

Om OsloMet

OsloMet
OsloMet
Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo

67 23 50 00http://www.oslomet.no

OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) har cirka 18.000 studenter og 2.100 ansatte, og har studier i Pilestredet, på Kjeller og i Sandvika.

OsloMet tilbyr et bredt spekter av høyere utdanning innen profesjonsrettede studier i Norge.

OsloMet er også en ledende leverandør av forskningsbasert kunnskap for velferdssamfunnet.

Følg saker fra OsloMet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra OsloMet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra OsloMet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom