Slår alarm om Mjøsa

Til tross for betydelig bedring av vannkvaliteten siden Mjøs-aksjonen på 1970- og 80-tallet, er det fortsatt for mye avrenning av næringsstoffer i nedre deler av flere av tilløpselvene. Samtidig har Mjøsa de fleste årene hatt god økologisk tilstand. De siste årene har tilstanden i innsjøen imidlertid blitt forverret. I Furnesfjorden som er en sidearm, er tilstanden betegnet som moderat, slik at miljømålet om god økologisk tilstand ikke er nådd. En oppblomstring av blågrønnalger ved badestrender sommeren 2019 kan tyde på forverring av tilstanden. Tilførsel av fosfor er den viktigste årsaken til økt algevekst (eutrofi) i ferskvann.

­—Miljødirektoratet har vært bekymret for tegn til økte næringsstoffer og alger i Mjøsa de siste årene. I tråd med regjeringens økte satsning på å bekjempe eutrofi, eller konsekvensene av for mye næringsstoffer, bevilget Miljødirektoratet derfor ekstra midler til Statsforvalteren i Innlandet og Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. 

På oppdrag fra disse har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) beregnet tilførsler, sett på kilder til fosforet og årsakene til økt eutrofi, samt beregnet effekter av tiltak. Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for koordinering av vannforvaltningsarbeidet og økosystem i elver og innsjøer.

Flere husdyr og for dårlig avløpsrensing 

I flere av de ni nedbørfeltene til Mjøsa har det vært en økning i antall husdyr over de siste 20 årene, med tilsvarende økning i spredning av fosfor fra husdyrgjødsel. Fosforinnholdet i jordbruksjorda har økt i samme periode. Det fører til økt risiko for fosforavrenning. Samtidig er det betydelige tilførsler av fosfor fra spredte avløpsanlegg, og i enkelte vassdrag i tillegg utslipp fra kommunalt avløp. Disse utslippene er lett tilgjengelig "mat" for algene. 

Med både mer nedbør og høyere frekvens av ekstreme nedbørsepisoder, vil klima-endringene føre til økt avrenning og økte tilførsler av fosfor til Mjøsa. Dette kan igjen medføre at grensen for den belastningen innsjøen tåler overskrides.NIBIO og NIVA vurderer at det er risiko for at tilstanden i innsjøen forverres dersom det ikke settes inn tiltak.

Anbefalte tiltak  

Tiltakene som NIBIO og NIVA anbefaler er opprydding i avløpsløsninger på ca. 10.000 husstander som ikke har tilfredsstillende renseanlegg, og tiltak på ledningsnett og overløp.

Innen jordbruket er viktige tiltak redusert tilførsel av fosfor til jordbruksarealene, blant annet ved bruk av fosforfri mineralgjødsel sammen med utnyttelse av alt tilgjengelig spredeareal 

for husdyrgjødsel. På kornarealene er viktige tiltak økt overvintring i stubb med grasdekte vannveier og kantsoner. Etablering av fangdammer vil også bidra til å redusere tilførsel av fosfor til Mjøsa.

Totalt vil tiltakene innen avløp som et minimum kunne redusere tilførslene til Mjøsa med seks tonn fosfor, og jordbrukstiltakene vil kunne bidra med fem tonn mindre fosfor.

Rapporten vil bli nyttig i det videre arbeidet i vannforvaltningen både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Faktaark for hvert delnedbørfelt finner du i rapporten:

• NIBIO og NIVA rapport nr. 58 2021: Eutrofiering av Mjøsa - Kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i ni delnedbørfelt.

Du kan også lese den siste kortfattede overvåkningsrapporten for Mjøsa med tilløpselver her: 

• Miljøtilstanden i Mjøsa med tilløpselver 2020.