– Livet og samspillet i skogen er svært komplisert. Derfor er det krevende å få god oversikt over hvordan det egentlig står til i skogen. Mens man i tidligere vurderinger kun har sett på tilstanden for det biologiske mangfoldet, er det nå brukt en metode som på en mer helhetlig måte tar temperaturen på den økologiske tilstanden i skogen, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro. 

Ny mer helhetlig metode  

På oppdrag fa Miljødirektoratet har Norsk institutt for naturforskning (Nina) nå publisert rapporten Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge i 2020. Den nye metoden som er brukt i rapporten vurderer syv ulike egenskaper, som alle er viktige for at økosystemene skal fungere godt, være robuste og levere verdifulle goder til oss mennesker. Egenskapene omfatter blant annet økologiske prosesser, mengden av ulike arter og balanseforholdet mellom dem. Metoden er utviklet av et ekspertpanel av forskere, og gir oss bedre grunnlag for å vurdere hvordan det står til i naturen enn tidligere, mindre omfangsrike metoder har gjort. I rapporten har man vurdert 13 indikatorer, som sier noe om de viktige egenskapene i skogen.

Nylig ble en tilsvarende helhetlig vurdering av økologisk tilstand for arktisk tundra i Norge publisert. Disse vurderingene er ledd i et utviklingsarbeid for å få et bedre system for å vurdere tilstanden i naturen. Arbeidet er en oppfølging av stortingsmeldingen Natur for livet, som ble behandlet i 2016. 

Tydelig påvirket av mennesker 

Kunnskapen om status for de ulike indikatorene i skog i Norge kommer fra overvåking som er gjort av naturmiljø og skogressurser, blant annet fra det som kalles Landskogtakseringen. Samlet sett får den økologiske tilstanden i skogen en score på 0,42, der 0 tilsvarer svært forringet natur, mens 1 er skog som er intakt natur uten vesentlig påvirkning av menneskelig aktivitet. Denne verdien er et nasjonalt gjennomsnitt, og tilstanden vil variere mellom områder. 

Det er særlig seks indikatorer som trekker ned scoren for tilstanden. Det er mengde grov død ved, mengde død ved totalt, mengde løvtrær (rogn-osp-selje), bestandsnivå for rovdyr, arealandel uten tekniske inngrep og areal bestående av biologisk gammel skog. Ulike effekter av skogbruk, diverse utbyggingstiltak og teknisk infrastruktur er de viktigste påvirkningsfaktorene.

– Vi driver skogbruk, vi bygger veier og krafttrasser, vi beskatter hjortedyr og rovvilt. Alt dette er villet politikk som påvirker tilstanden i skogen. Også langtransportert forurensning, klimaendringer og fremmede arter påvirker skogene våre. Derfor er det ikke overraskende at skogen vår er et godt stykke unna en tilstand som tilsvarer liten menneskelig påvirkning, sier Ellen Hambro.

Positiv utvikling på noen områder 

Samtidig viser rapporten at det har vært en svak positiv utvikling på flere områder. Det gjelder blant annet indikatorer som arealandel gammel skog og volum av rogn, osp og selje. Disse er knyttet til skogstyper som fungerer som levesteder for mange arter i skogen, og bidrar positivt til det biologiske mangfoldet.  

– Det er positivt at vi ser en forbedring av disse viktige delene av skogens økosystem. Det betyr at vi ikke har en entydig negativ utvikling over tid, sier Hambro. 

Mål ikke besluttet 

Forvaltning av skog skal ivareta mange hensyn, som blant annet skognæring og skogindustri, naturmangfold, friluftsliv, jakt og rovviltforvaltning, opptak av klimagasser og behov for utbyggingsarealer til ulike formål.  

– Hvordan disse hensynene skal balanseres i skogen er politiske spørsmål. Vårt oppdrag er å skaffe kunnskap om og utvikle metoder for å måle den økologiske tilstanden i ulike økosystemer. Det er ikke satt noe politisk tallfestet mål for hvordan tilstanden i skogen skal være, sier Hambro.  

Stadig bedre kunnskap 

Norsk institutt for naturforskning (Nina) har utarbeidet rapporten i samarbeid med Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Sveriges landbruksuniversitet (SLU) og Artsdatabanken, på bestilling fra Miljødirektoratet. I løpet av 2021 skal det gjøres en lignende nasjonal vurdering av den økologiske tilstanden for fjell, og for Barentshavet og Nordsjøen.

– Vi jobber stadig med å videreutvikle metoder, innhente kunnskap og forbedre naturovervåkningen. Dette er viktig for at vi på sikt skal kunne tilby best mulig kunnskap om tilstanden i alle økosystemene våre, sier Hambro.

Hun understreket at godt kunnskapsgrunnlag om økosystemenes tilstand og utvikling, og effekt av ulike påvirkningsfaktorer, er en viktig grunnplanke dersom politikerne ønsker å tallfeste en ambisjon for økologisk tilstand.  

– Kunnskapen er dessuten svært nyttig for å legge til rette for at innsatsen for å forbedre tilstand er mest mulig treffsikker, sier Hambro.