Bane NOR

Skal skremme elgen ut av sporet før toget kommer

Del

Kan lyden av menneskestemmer skremme hjortedyr vekk fra jernbanesporet? Forskning tyder på det. Nå skal det testes i praksis med lydutstyr på togene.

Elg i sporet, rett nord for Koppang på Rørosbanen. Foto: Anders Haakonsen
Elg i sporet, rett nord for Koppang på Rørosbanen. Foto: Anders Haakonsen

Vintre med mye snø, lite mat og en stor elgbestand, fører til at mange elg trekker til togsporet. Toget kjører raskt og stille, og kan trenge opptil én kilometer på å stoppe. Det fører dessverre til mange dyrepåkjørsler.

Nå skal forskere fra Ruralis og NIBIO, sammen med Bane NOR, montere lydutstyr på tog som trafikkerer Rørosbanen og Nordlandsbanen – to strekninger med mange slike ulykker.

– Vi håper og tror denne teknologien vil være effektiv. Det er et stort problem at så mange dyr blir påkjørt av tog. Både med tanke på dyrene og deres lidelser, og for samfunnet, nabolag og jernbanens ansatte. Vi jobber derfor med flere tiltak for å få ned antall påkjørsler, sier banedirektør Vibeke Aarnes i Bane NOR.

Ikke alle lyder skremmer elgen

De siste to årene har forskerne samlet inn mye verdifull kunnskap om hva som skremmer elgen og hvordan den oppfører seg når den blir skremt.

– Tidligere forskning har vist at dyrene reagerer lite på tuting fra togene. Vi har imidlertid vist at det er mulig å få elgen til å flykte ved å bruke lyder som dyrene kobler med noe farlig og skremmende. Best respons har vi fått når vi bruker menneskestemmer. Det gir bedre effekt enn både bjeffing fra hund eller ulvehyl, sier Ruralis-forsker Aina Winsvold, som leder Viltvarslingsprosjektet i Norge.

Så mange som 90 prosent av elgen forlot fôringsplassen når den ble utsatt for skremmende lyder. Selv etter en viss tilvenning til lydene var effekten stor. Kameraene som har vært festet i trær ved fôringsplasser for elg i Østerdalen har dokumentert hvordan elgen reagerer på forskjellige lyder. I videoen under ser du hvordan elgen knapt letter på ørene når toget tuter, mens reaksjonen er helt annerledes når det hører menneskestemmer.

– Vi har også undersøkt hvilken fluktrespons de får. Målet er at elgen skal forlate togsporet raskt. Da er det viktig at vi finner lyder som gjør at de søker dekning i skogen fort, i stedet for å løpe i eller langs skinnene, sier Winsvold.

Nå tester lokførere ut lydsignalene

Neste steg i prosjektet er å feste spesialdesignet utstyr i førerhuset på 15 - 20 lokomotiver.

– Nå skal vi se om lokførerne kan sende ut et lydsignal som får dyrene til å fjerne seg fra skinnegangen. Dyrenes atferd filmes så vi kan lære mer om hvordan de reagerer og i hvilken retning de beveger seg når ulike signaler sendes ut fra tog i fart, sier Winsvold.

I tillegg til utstyr i togene skal forskerne sette opp stasjonære enheter ved tunnel- og gjerdeinnganger for å fange opp hvordan dyrene oppfører seg spesielt i disse områdene.

Fordel for dyrenes frie ferdsel

Per i dag er det få tiltak som virkelig er effektive for å forhindre at tog kjører på hjortedyr. De mest brukte, som rydding av vegetasjon langs jernbanen og inngjerding av spesielt belastede områder, er svært kostbare. De gir varierende resultat og kan ha uheldige konsekvenser ved å bli barrierer for ville dyr i landskapet. For at viltgjerder skal gi god nok effekt, må de være lange nok og kombineres med faunapassasjer hvor dyrene kan krysse trygt.

Filmet av National Geographic

Så interessante er resultatene at prosjektet blir viet oppmerksomhet i et dokumentarprogram National Geographic lager om jernbanen i Norge. Filmprodusent Paul Glynn med teamet sitt fikk demonstrert hvordan de stasjonære og mobile skremmeenhetene fungerer.

– Vi har vist hvordan utstyret monteres på stolper og trær, hvordan det oppdager dyrene og hvordan signalene sendes ut, forteller Winsvold.

Dokumentaren skal sendes i løpet av sommeren.

Fakta - viltvarslingsprosjektet

  • I Norge blir mellom 1 400 og 2 000 dyr påkjørt av tog hvert år. Det er hovedsakelig elg, rådyr, tamrein og sau. Forskningsprosjektet har som mål å finne tekniske løsninger som kan redusere antall dyrepåkjørsler.

  • Prosjektet er finansiert av Bane NOR, Jernbanedirektoratet, Norske Tog og Interreg. Andre samarbeidspartnere er CargoNet og SJ.

  • Ruralis, Institutt for rural- og regionalforskning leder prosjektet, og samarbeider tett med NIBIO, EnviroPlanning, og Sveriges Landbruksuniversitet.

Priv. til red.:
Nedenfor finner du filmsnutter av elg som ikke reagerer når den hører tuting fra toget, men som løper når de hører stemmen fra et menneske. De vedlagte lenkene går til filmene på Youtube. Ta kontakt med oss hvis du ønsker filmene tilsendt som AVI- eller MP4-filer.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Elg i sporet, rett nord for Koppang på Rørosbanen. Foto: Anders Haakonsen
Elg i sporet, rett nord for Koppang på Rørosbanen. Foto: Anders Haakonsen
Last ned bilde
Banedirektør Vibeke Aarnes i Bane NOR. Foto: Anne Mette Storvik, Bane NOR
Banedirektør Vibeke Aarnes i Bane NOR. Foto: Anne Mette Storvik, Bane NOR
Last ned bilde

Lenker

Om Bane NOR

Bane NOR
Bane NOR
Schweigaards gate 33
0191 Oslo

22 45 50 00https://www.banenor.no

Bane NOR er et statlig foretak med ansvar for den nasjonale jernbaneinfrastrukturen.

Foretaket har ansvaret for planlegging, utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av det nasjonale jernbanenettet, trafikkstyring og forvaltning og utvikling av jernbaneeiendom. Bane NOR har det operative koordineringsansvaret for sikkerhetsarbeidet og operativt ansvar for samordning av beredskap og krisehåndtering.

Bane NOR har om lag 3.500 ansatte og har hovedkontor i Oslo.

Følg pressemeldinger fra Bane NOR

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Bane NOR på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Bane NOR

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom