Skal færre laks dø må vi få oversikt over årsakene

Standard Norge startet høsten 2019 prosjektet med å revidere den nasjonale standarden NS 9417:2012 «Laks og regnbueørret – Enhetlig terminologi og metoder for dokumentasjon av produksjon».

–Vi må snakke samme språk. En del arbeid er gjort, så vi starter ikke på null, men i forrige utgave av standarden var ikke terminologi innenfor fiskehelse eller velferd inkludert. Viktige termer på dette feltet blir nå med i den nye utgaven, sier Ingunn Sommerset ved Veterinærinstituttet, som leder arbeidsgruppen på «Fiskehelse/velferd» i standardiseringskomiteen.

I dag anslås det at næringen opererer med rundt 100 ulike måter å kategorisere dødsårsaker på. Eksempelvis blir laks som dør med hemoragisk smoltsyndrom (HSS) hos noen kategorisert som «HSS», andre registrerer det som «Smoltrelaterte avgang», mens klassifiserer det bare som «Død». 

Bred deltakelse

Det er en bred deltagelse fra ulike interessenter i komiteen. På den måten blir de termene, definisjonene og metodene som skal inngå i standarden, diskutert av personer som representerer ulike deler av verdikjeden og som selv kjenner behovet for slike presiseringer. Komiteen har 20 deltakere fra blant annet forskningsinstitusjoner, myndigheter og næringsaktører.

Standardisering forutsetning for digitalisering

Flere har forstått verdien i data som innhentes fra ulike sensorer, kamera og i fagsystemer, men ulike leverandører har ofte egne systemer og dataene er ofte fragmenterte.

–Standardiseringen av terminologi og kodesystemer er en forutsetning for digitalisering i næringen. Mengden data som registreres ved anleggene langs kysten er stor, men skal man utvikle nyttige kunnskapsportaler trenger vi å standardisere kodene, sier Stein Halstensen i Grieg Seafood, som leder hovedkomiteen for standardisering av NS 9417, «SN/K 504 Dokumentasjon av produksjon og velferd for fisk i akvakultur».

Standardisering av dødsårsaker

Rundt 50 millioner laks dør årlig før den er slakteferdig. En kartlegging NMBU nylig har gjennomført på vegne av AquaCloud 2.0 konkluderte med at klassifisering av taps- og dødsårsaker kan gi store gevinster i form av bedre innsikt til valg av rett tiltak, selv moderate forandringer kan gi økt resultat på 5 milliarder kroner per år i norsk havbruk.

En Norsk Standard for klassifisering av tap og dødsårsaker, er viktig for å kunne gjøre analyser både på regionalt og nasjonalt nivå.

Norsk Standard for sporbarhet

Oppdrettsfisk identifiseres ikke på individnivå men på gruppenivå ut fra for eksempel klekketidspunkt, karnummer, merdnummer eller navn på lokalitet. Det finnes ikke en felles bransjestandard for hvordan man kategoriserer en «fiskegruppe», noe som gjør det vanskelig å spore fisken gjennom produksjonssyklusen. En del av standardiseringsarbeidet tar også sikte på å samle næringen om kategorier av fiskegrupper som sikrer sporbarhet gjennom produksjon og helt ut til forbrukeren.

–Vi er opptatt av å få innspill og synspunkter fra ulike aktører i oppdrettsnæringen, forskning eller forvaltning som ser behovet for en standardisert terminologi eller metode for sporbarhet som kan passe inn i den reviderte utgaven av NS 9417, sier prosjektleder i Standard Norge, Hilde Aarfjord.

Frokostmøte

19. november inviterer Standard Norge og Veterinærinstituttet hele bransjen til et gratis og digitalt frokostmøte om standardisering knyttet til fiskevelferd. Her blir arbeidet i arbeidgruppen presentert og det blir mulig å stille spørsmål og komme med kommentarer.

Mer informasjon om frokostmøtet.

I en nordisk studie fra 2018 om effekten av standardisering bekrefter hele 74% av respondentene fra fiskeri- og havbrukssektoren at standarder er et godt virkemiddel for å følge den teknologiske utviklingen. Hele 85% av de spurte mener standarder skaper tillit hos kundene.  Undersøkelsen viser dessuten at bruk av standarder bidrar til betydelig økning i arbeidsproduktivitet og BNP.

Mer informasjon om undersøkelsen: standard.no/standardsforgrowth.