Forskere på Nofima har gjennomført et prosjekt der målet var å evaluere hvordan ulike fôrnivåer av sink og marine omega-3-fettsyrer (EPA og DHA) påvirker funksjon, barriereegenskaper og sårhelingsprosesser i laksens skinn.

Flere lag – flere oppgaver

Skinnet, i likhet med gjeller og tarm, er en del av fiskens første forsvarslinje mot stressfaktorer i miljøet. Fiskeskinnet gir kjemisk og fysisk beskyttelse mot alt som finnes i vannet, inkludert parasitter, infeksiøse sykdommer, støt og partikler. Hvis skinnet ikke er sterkt og intakt, kan fiskens evne til å overleve svekkes. Fiskens skinn består av flere lag som på hver sin måte er med på å styrke skinnet og gi fleksibilitet.

I Nofima-forsøket fikk fem grupper av laks fôr med ulike nivåer av sink og omega-3. Nivåene var mellom 100 og 300 mg sink og 0,5 og 2 gram omega3-fettsyrer per kilo fôr. Disse nivåene ligger over og under det som er vanlig i kommersielt laksefôr i dag. Laksen ble fulgt gjennom smoltifisering i ferskvann, overføring til saltvann og ti uker i saltvann. Forskerne ville studere hvordan sink og omega-3 påvirket funksjon, robusthet og sårhelingsprosesser i skinnet. Til det brukte de molekylære og histologiske teknikker.

Resultatene fra forsøket viste at de ulike lagene påvirkes av sink- og omega-3-nivå i fôret.

Mer sink og omega-3 i perioder

Den fisken som hadde fått økte doser av omega-3 og sink taklet overføringen til sjøvann bedre. Mens høye nivåer av marint omega-3 styrket lagene i underhuden, gjennom tykkere bindevev og fettlag, påvirket høye nivåer av sink de ytterste lagene ved at det aller ytterste cellelaget, epidermisen, ble jevnere og inneholdt flere slimproduserende celler. Disse forskjellene ser ut til å ha betydning for fiskens skinnstyrke og evne til å tåle ytre påkjenninger.

Dette så forskerne også senere i forsøket, da de undersøkte sårhelingsevnen til fisken. Sårene til fisk som hadde fått høye nivåer av sink og omega-3 i fôret, grodde raskere enn hos fisk som hadde fått lave nivåer. Sårene til fisken som hadde fått de laveste nivåene av sink og omega-3, grodde dårligst.

Forsker i fiskehelse, Elisabeth Ytteborg, ser på hvordan fiskens skinn påvirkes av forandringer i miljøet, og synes det er interessant å se hvordan ulik ernæring kan vise seg å ha positive effekter når fisken utsettes for stress.

– I forsøket så vi at det var vanskelig å påvise forandringer i fisken når omgivelsene var stabile, men da vi utfordret fisken i form av saltvannseksponering eller sår, kunne vi tydelig se at sink- og omega-3-nivåene i fôret har stor betydning for skinnhelsen til fisken, sier Ytteborg.

Kunnskapshull om samspill mellom næringsstoff og miljø

Nok sink er viktig for skinnhelsen, og Ytteborg mener man bør se på mulighetene for å sjonglere mer med nivået av sink og omega-3 i fôr over tid:

– Før laksen skal settes ut i sjøen hadde den hatt godt av å bli preppet med sink og omega-3. Det samme kan gjelde før den skal behandles mot for eksempel lus, ved overgang til kaldt vann eller ved tilsvarende tøffe perioder, som man vet kan være utfordrende for skinnhelsen. Dette vet vi foreløpig ikke nok om. Det er strenge restriksjoner på hvor mye sink man kan bruke i fôret til laks, men det vi kan jobbe videre med er å gjøre den sinken som er tillatt mer tilgjengelig for fisken, sier Ytteborg.

I dagens EU-regelverk er det ikke tillatt å tilsette mer enn 180 mg sink per kilo fôr. Det er det gode grunner for, ettersom rundt 60 prosent av sinken i fôret ikke tas opp av fisken og sink er giftig for miljøet i store doser. Nofima forsker videre på hvordan laksen kan utnytte sink mer effektivt.