Sikkerhetsnivået i Norge må styrkes

Olsen sier behovet for å styrke beredskapen overgår mulighetene som ligger i regjeringens ordinære budsjetter.
– For å løse situasjonen foreslår vi en fondsavsetning i størrelsesorden 100 milliarder til innkjøp og etterfylling av beredskapslagre, utstyr og materiell til bruk av forsvaret og i beredskapssammenheng, sier Parat-lederen.

Forsvaret må gå fra kutt til økt kapasitet
Leder for Parat forsvar, Johan Hovde, sier omstillingsprosessene Forsvaret nå er inne i må revurderes.
– Vi opplever at realitetene i Forsvaret fortsatt er kutt i ansatte og reduserte beredskapslagre. Store strukturelle endringer kan få konsekvenser for Forsvarets kapasitet i mange år fremover. Forsvaret har gjennom omstillinger de siste årene blitt kuttet så mye innenfor administrativ side, at vi er bekymret for om det er kapasitet til å støtte godt nok opp under den operative delen av Forsvaret. Mange av de administrative oppgavene har lovpålagte og forvaltningsmessige krav som vi er bekymret for om man klarer å overholde ved ytterligere kutt, sier Hovde.

Politiet bør være en viktig ressurs for økt sikkerhet
Leder for Norges Politilederlag i Parat (NPL), Kjetil Ravlo, mener Norge må være forberedt på å styrke grensekontrollene, arbeidet rettet mot menneskehandel, organisert kriminalitet, arbeidslivskriminalitet og trusler i cyberdomenet.
– Situasjonen denne våren har vist oss behovet for en tilstrekkelig rammefinansiering av politiet, slik at etaten har mulighet for langsiktig tenkning, handlingsrom innenfor gitte rammer og en beredskap for hendelser utover den daglige driften. Dette må også sees i sammenheng med en ny langtidsplan for politiet, som ikke minst tar inn over seg at den geopolitiske situasjonen fordrer en annen dimensjonering av politiet fremover, sier Ravlo.

Han sier politietaten er avhengig av økte økonomiske rammer, både til drift, personell og tilstrekkelige midler til innkjøp og investeringer.
– Skal politiet oppfylle forventningene til sikkerhet er det behov for ekstrabevilgning til politi og grensekontroll i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett 2022, og betydelig økte rammebevilgninger til politiet for 2023, sier politilederen.

Styrke tilsyns- og kontrollmyndighetene
Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at all erfaring tilsier at i kjølvannet av urolige tider som vi nå ser konturene av, vil det være elementer og miljøer som søker å utnytte situasjonen.
– Vi mener at tilsyns- og kontrollmyndighetene styrkes, ved at etater som NAV, Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Tolletaten og Skatteetaten gis økte rammebevilgninger for å møte den nye situasjonen. Samtidig må arbeidet for et seriøst arbeidsliv, og arbeidet mot svart arbeid styrkes, sier Olsen.

Flyktningsituasjon krever ressurser
Leder for Parat NAV, Agathe Osland Hellesen, sier NAV forbereder seg på å møte den nye og krevende situasjonen, der regjeringen blant annet har signalisert mottak av 30.000 flyktninger.
– Vi har lav ledighet og flyktninger som kan delta i norsk arbeidsliv vil være en stor ressurs. NAV må styrkes med tilstrekkelig bemanning for å møte den nye situasjonen og vi må ha ressurser til å kvalifisere, formidle og følge opp jobbsøkere og støtte til arbeidsgivere som har behov for arbeidskraft, sier Osland Hellesen.

Beredskapslagre for legemidler og andre samfunnskritiske varer
Leder for Farmasiforbundet, Bodil Røkke, er bekymret for manglende beredskapslagre når det gjelder legemidler og andre samfunnskritiske varer.
–Vi vet at det er utfordringer med å få tak i enkelte legemidler og det er grunn til å frykte at den usikkerheten som nå brer om seg i verden kan forsterke og skape ytterligere slike mangelsituasjoner. Etter vår mening bør regjeringen snarest igangsettes et arbeid med å identifisere legemidler og andre samfunnskritiske varer hvor det nå bør bygges opp ytterligere beredskapslagre for å være rustet for å møte den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen, sier Røkke.