Seks strategier for elg- og hjortejakta

I den ferske NINA-rapporten Avskytingsstrategier for elg og hjort presenterer forskerne seks «pakkeløsninger» som kan brukes for å nå ulike mål for forvaltning av elg og hjort. Disse bygger på hvordan jaktuttaket og bestanden må formes for å nå forvaltningsmålet. Forskerne har undersøkt hvordan varierende kjønns- og alderssammensetningen av de felte dyrene påvirker jaktutbytte (antall felte dyr, antall felte store hanndyr, mengde kjøtt høstet), jaktinnsats, skadepotensial og sammensetningen i den gjenværende bestanden.

Pakke for lokale ønsker

– For hver av pakkene viser vi hva som er det overordnede forvaltningsmålet, og hvilken kjønnsrate og avskytingsstrategi (kjønns- og alderssammensetning av jaktuttaket) som er best egnet til å nå målet. I tillegg viser vi kostnaden ved de ulike valgene. Tanken er at forvaltningen her har muligheten til å velge den pakkeløsningen som best innfrir lokale ønsker, samtidig som de får en realistisk forståelse av hva de må ofre, sier seniorforsker Erling J. Solberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Resultatene fra studien viser at valget av avskytingsstrategi har betydning for størrelsen på de ulike jaktproduktene (antall dyr, mengde kjøtt, antall trofédyr), og at det ikke finnes én avskytingsstrategi eller kjønnsfordeling i bestanden som gir maksimal uttelling for alle jaktproduktene samtidig. I en jaktsituasjon er det relativt enkelt å bestemme kjønns- og aldersgruppe på elg og hjort, og ved å styre avskytingen mot spesifikke grupper er det mulig å påvirke sammensetningen av bestand og jaktutbytte.

Ta hensyn til jegeren

– De siste 50 årene er kunnskapen om hvordan bestander best kan høstes brukt til å øke jaktutbyttet i form av antall felte dyr og mengde kjøtt, men dette har også kostnader for andre kvaliteter vi ønsker å fremme. Dagens høye bestandstettheter gjør at vi for eksempel stadig oftere ser et behov for avskytingsstrategier som gjør det mulig å redusere bestander raskt og effektivt når forholdene tilsier det. Da kan det være lurt å velge en strategi som ikke krever så mye innsats av jegeren, mener Solberg.

I Norge er det stort sett fritidsjegere som regulerer hjorteviltbestandene. Jaktinteressen er stor og oppslutningen høy, men også jegere har begrenset med tid og motivasjon.

– For jegere er det særlig tre elementer som er viktige: Antall skuddmuligheter, hvor mye kjøtt du kan sikre deg og hvor mange store hanndyr du kan felle. Men for å maksimalisere jaktutbyttet må jegerne være både dyktige og tålmodige. Jo mer selektiv avskytingsstrategien er, desto mer tid må jegeren bruke på å finne og felle dyrene, sier Solberg.

Få ulykker og mye kjøtt

Det er også andre dilemmaer forvaltningen må ta hensyn til ved valg av avskytingsstrategi. For eksempel er møter mellom storvilt og bil et stort problem i vinterhalvåret. Derfor ønsker forvaltningen gjerne å ha en så lav vinterbestand som mulig, men helst uten at det går ut over jaktutbyttet.

Skyter du mye kalv overlever flere voksne dyr, og samme antall kalv kan produseres med en lavere vinterbestand. Ønsker du mange skuddmuligheter og sliter med mange viltulykker vinterstid, kan derfor høy avskyting av kalv være en god strategi. Men vil du høste mye kjøtt, bør det felles mange voksne dyr, og vinterbestanden må være høyere. I begge tilfeller lønner det seg å velge en bestand med få hanndyr og mange hunndyr ettersom det kun er hunndyr som produserer kalv.

Mennesker er farlige

Et annet element ved kalveskyting er effekten dette har for elgen og hjortens frykt for mennesker. Vi ønsker ikke at disse store dyrene oppholder seg nær vei, jernbane eller bebyggelse, og derfor kan det være en fordel at dyrene tidlig lærer at mennesker er farlige og bør unngås i størst mulig grad. Denne kunnskapen kan best læres av individer som selv ser eller sanser at andre individer bli skutt eller jaktet på.

– I rapporten kan lokalforvaltning og jegere se hvordan jaktutbytte, jaktinnsats og skadepotensial påvirkes av ulike avskytingsstrategier. Tanken er å gjøre det enklere for lokalforvaltningen å se «alle» konsekvensene av en gitt strategi, og dermed hvilken strategi som er best egnet til å nå de forvaltningsmålene de har satt seg.