Seier og tap for likestillingsfeltet i ny lov om høyere utdanning

– Det er en styrke ved den nye universitets- og høyskoleloven at kjønnspoeng og plikten til å forebygge seksuell trakassering består. Men aktivitets- og redegjørelsesplikten burde vært tatt med i ny lov – det ville bidratt til å styrke likestillingsarbeidet i sektoren, mener Ingebjørg Tyssedal, likestillingsrådgiver ved Norges Handelshøyskole.

I 2018 ble det oppnevnt et universitets- og høyskolelovutvalg, Aune-utvalget, som i februar 2020 leverte sitt forslag til ny universitets- og høyskolelov (UH-lov).

Utvalget foreslo å fjerne muligheten til å bruke kjønnspoeng og plikten til å forebygge seksuell trakassering ved universitetene og høgskolene. Disse forslagene var noe av det som skapte mest engasjement blant dem som leverte høringsinnspill. Kifinfo har tidligere skrevet om aktører på likestillingsfeltet som var opprørt over Aune-utvalgets forslag.

Regjeringen sier ja til kjønnspoeng

I mars ble det kjent at regjeringen har bestemt seg for å beholde begge deler – og går altså imot Aune-utvalgets forslag.

Kunnskapsdepartementet har slått fast at kjønnspoeng ikke strider mot regelverket, og vil ikke fjerne muligheten.

Likestillingsrådgiver Tyssedal synes det er positivt.

– Det er bra at muligheten til å bruke kjønnspoeng består. En viktig mulighet fordi den sender et sterkt signal om at både kvinner og menn er ønsket til et studium, sier Tyssedal.

– Det er også bra at plikten til å forebygge seksuell trakassering inngår i det nye forslaget, sier hun.

Regjeringens forslag til ny UH-lov er nå til behandling i Stortinget med frist 20. mai.

– Det eneste som handler om likestilling i det nye forslaget gjelder plikten til å forebygge seksuell trakassering og muligheten til å bruke kjønnspoeng – er det nok?

– Regjeringen har foreslått de største endringene i universitets- og høyskoleloven siden 2005. Vi foreslår blant annet å beholde styrets plikt til å forebygge seksuell trakassering og innføre et forbud mot gjengjeldelse ved varsling om kritikkverdige forhold, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en e-post.

– Det er ikke universitets- og høyskoleloven som først og fremst regulerer likestillingsregler og forbud mot diskriminering. Det er det likestillings- og diskrimineringsloven primært som gjør, understreker han.

– Uansett er det helt sentralt at universiteter og høyskoler fortsetter å jobbe med holdninger og kulturer, sier Asheim.

– Kunne gjort mer for å styrke likestillingen

Samtidig som høringsinstanser er glade for å bli lyttet til om kjønnspoeng og seksuell trakassering, reagerer flere på at de ikke har blitt hørt på andre innspill, blant annet å få flere diskrimineringsgrunnlag, som etnisitet, med i UH-loven.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er blant dem som mener at flere likestillingsutfordringer i utdanningssektoren burde gjenspeiles i UH-loven.

– I lys av at flere av våre forslag ikke ble tatt inn i den nye loven, mener vi regjeringen kunne ha gjort mer for å styrke likestilling i utdanningssektoren, sier Martine Guntveit, rådgiver i LDO.

Det er også vanskelig å orientere seg i den nye loven, ifølge LDO. Dette fordi departementet har beholdt den gamle formen på loven der de viktigste bestemmelsene om likestilling og diskriminering står samlet i én paragraf, nemlig § 4-3 om læringsmiljø.

– Denne paragrafen har syv ledd og omhandler blant annet universell utforming, seksuell trakassering, hva et læringsmiljø er, individuell tilrettelegging, tilsyn og varsling om kritikkverdige forhold. Det at så mange viktige plikter og rettigheter er samlet sammen i én paragraf gjør loven lite brukervennlig, mener Guntveit.

Les hele saken på Kifinfo