Politihøgskolen

Samarbeid i hverdag og kriser

Del

Under en kritisk hendelse er det avgjørende at beredskapsetatene snakker samme språk. Et prosjekt ledet av Politihøgskolen skal legge til rette for bedre samvirke ved å utvikle og gjennomføre felles utdanningsprogram for kriseledelse.

Politi, helse, brann- og redning og frivillige øver ofte sammen, men evalueringer fra øvelser og hendelser viser at mye fortsatt gjenstår før vi har et godt samvirke. Foto Bjørn Danielsen, PHS.
Politi, helse, brann- og redning og frivillige øver ofte sammen, men evalueringer fra øvelser og hendelser viser at mye fortsatt gjenstår før vi har et godt samvirke. Foto Bjørn Danielsen, PHS.

- Det er snart 10 år siden samvirke ble innført som prinsipp for beredskap, men fortsatt har vi mange eksempler på at både vi i politiet og andre beredskapsetater ikke utnytter hverandres kompetanse og ressurser. Det sier prosjektleder Bjørn Danielsen ved Politihøgskolen (PHS).

- En av årsakene kan være at vi vet for lite om hva de andre kan og har å tilby. Rapportene etter 22.juli, raset i Gjerdrum og handteringen av pandemien har avdekket behov for felles situasjonsforståelse og større kunnskap om hverandre. Krigen i Ukraina understreker behovet for sivil beredskap og samvirke, sier Danielsen.

Samarbeid i hverdagen
Danielsen leder prosjektet Felles etter- og videreutdanning for nød- og beredskapsaktørene. Prosjektet er ett av flere tiltak for å sikre bedre samvirke før, under og etter kritiske hendelser.

– Vi tror vi vet en del om hverandre, men er det nok til å prestere effektivt når det står om liv? Dersom du møtes for første gang på et skadested eller i et skred, er det avgjørende at vi kommuniserer godt og ikke bruker tid på å forklare eller diskutere hva som er ansvaret til lokal redningsledelse. Av egen erfaring vet jeg at de ulike etatene har god kompetanse og materiell, men ofte er det manglende kunnskap om dette som fører til at vi ikke utnytter ressursene godt nok.


Et ferskt eksempel er Gjerdrum-raset. I evalueringen blir det påpekt at de sparte verdifull tid ved at mange av de som kom dit kjente hverandre fra før fordi brann, politi og helse på Romerike har faste samarbeidsmøter. På den andre siden var det krevende for innsatsledelsen på bakken å koordinere luftinnsatsen (helikoptre og droner).


Totalberedskapskommisjon og økt sivil beredskap

I januar opprettet regjeringen en totalberedskapskommisjon som skal vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig.

–Dette understøtter viktigheten av vårt arbeid for bedre kunnskap om hverandres ansvarsområde, sier Danielsen. - Nødetatene og andre som har beredskapsansvar har tydelig sektoransvar, men det kan ikke være til hindre når noe akutt skjer. I tillegg vil regjeringen styrke den sivile beredskapen som følge av krigen i Ukraina, og våre utdanninger vil støtte opp under en slik opptrapping.

Planlegger oppstart av tre utdanninger

Studiene utlyses til høsten, med oppstart på nyåret 2023. Emnet Krisekommunikasjon er nytt i sitt slag. Studiet skal være felles for innsatspersonell og andre som har leder- eller stabsfunksjoner, og de som i det daglige jobber med kommunikasjon. Dette er de som jobber tett sammen når det er kriser og større hendelser. De fleste utdanninger er i dag rettet enten mot kommunikasjonsmedarbeidere eller beredskaps-/innsatspersonell.

Det andre emnet er Felles innsatslederutdanning.

- Det har lenge vært et ønske fra flere nødetater å få etablert felles utdanning for innsatsledere, og det er noe vi virkelig ser frem til å kunne tilby, sier Danielsen. Tredje studium er Felles instruktørutdanning. – Vi ønsker med det studiet å heve samvirkekompetansen i distriktene ved å tilføre instruktørkompetanse fra alle nød- og beredskapsetater.


Videreutdanninger styrker totalberedskapen

Interessen for etter- og videreutdanninger ved PHS er stor. I studieåret 2020/2021 var det rundt 9.500 søknader til 65 ulike utdanninger. Dette er rekord. 3.881 studenter fikk studieplass.

– I hovedsak er våre søkere ansatte i politiet, men vi har god erfaring med å tilby utdanning til andre etater, sier Kjell Eirik Mortensen, leder for Avdeling for etter- og videreutdanning. – Dette blir en møteplass der de som har stått i akutte hendelser deler erfaringer med kollegaer. Vi vil tilby studier som styrker totalberedskap, sier Mortensen.

Kontakter

Bilder

Politi, helse, brann- og redning og frivillige øver ofte sammen, men evalueringer fra øvelser og hendelser viser at mye fortsatt gjenstår før vi har et godt samvirke. Foto Bjørn Danielsen, PHS.
Politi, helse, brann- og redning og frivillige øver ofte sammen, men evalueringer fra øvelser og hendelser viser at mye fortsatt gjenstår før vi har et godt samvirke. Foto Bjørn Danielsen, PHS.
Last ned bilde
Bjørn Danielsen (Politihøgskolen) leder prosjektet Felles etter- og videreutdanning for nød- og beredskapsaktørene
Bjørn Danielsen (Politihøgskolen) leder prosjektet Felles etter- og videreutdanning for nød- og beredskapsaktørene
Last ned bilde

Om Politihøgskolen

Politihøgskolen
Politihøgskolen
Slemdalsveien 5
0369 Oslo

23 19 99 00http://www.politihogskolen.no

Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten, med eit eige styre som øvste organ. Politihøgskolen har til oppgåve å gi grunnutdanning for teneste i politi- og lensmannsetaten og etter- og vidareutdanning til dei tilsette i etaten. Politihøgskolen driv forskings- og utviklingsarbeid og fagleg formidling innanfor fagområda sine. Politihøgskolen har fire studiestader: Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern.

Følg pressemeldinger fra Politihøgskolen

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Politihøgskolen på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Politihøgskolen

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom