Koronapandemien har vært krevende for statsforvaltningen. I 2020 brukte staten rekordhøye 301 milliarder kroner av Oljefondet, blant annet for å dekke økte utgifter til folketrygden, helseforetakene og overføringer til kommuner og fylkeskommuner.

Stortinget gjorde mange budsjettendringer og omprioriteringer, vedtok tilleggsbevilgninger og flyttet store beløp. Likevel har ikke Riksrevisjonen funnet flere feil i statsforvaltningens regnskaper enn normalt.

─ Det har vært spesielt å avslutte arbeidet mitt som riksrevisor i en pandemi, men jeg er meget glad for årets resultat. Koronapandemien har vært en prøvelse, også for Norge. Det er betryggende å se at de offentlige systemene våre fungerer så godt, også i krisetider, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Tirsdag 9. november leverte Riksrevisjonen årets Dokument 1 - den årlige rapporten om revisjon av statens regnskaper - til Stortinget.

Les hele rapporten

Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet, som er på totalt 1 867 milliarder kroner, og 233 årsregnskaper for departementer, underliggende virksomheter og fond. Revisjonen viser at regnskapene i all hovedsak er riktige.

─ 12. mars 2020 ble svært mange statlige arbeidsplasser over hele landet flyttet til hjemmekontor. Dette økte risikoen for feil i de statlige regnskapene, men vår kontroll viser at kvaliteten er like god som i et normalår. Det er viktig for tilliten til statsforvaltningen og er en styrke for demokratiet vårt, understreker Foss.

I tillegg til revisjon av statens regnskaper offentliggjør Riksrevisjonen fire undersøkelser der vi sjekker om statsforvaltningen følger opp det Stortinget har bestemt:

• Ny registerplattform i Brønnøysundregistrene (BRsys)
• Forskningsetikk i universitets- og høyskolesektoren
• Bidrags- og oppdragsprosjekter ved statlige universiteter og høyskoler
• Merverdiavgiftskompensasjon til offentlige virksomheter

Nok et offentlig IT-prosjekt som svikter

BRsys er det største utviklingsprosjektet i Brønnøysundregistrenes historie. Alle registrene, for eksempel foretaksregisteret og konkursregisteret, skal samles i en felles nasjonal registerplattform. Formålet er å forenkle innbyggernes og virksomhetenes dialog med det offentlige.

─ Brønnøysundregistrene sier selv at de «er et av regjeringens viktigste utøvende organ i utviklingen av digitale tjenester». Likevel er storsatsingen BRsys kraftig forsinket, koster mer enn det skal og har betydelige utfordringer med informasjonssikkerheten. Historien om offentlige IT-prosjekter gjentar seg. Nå er det på høy tid at staten lærer av tidligere feil, sier Foss.

Les rapporten

BRsys leverer mindre enn planlagt og er kraftig forsinket. Plattformen er utviklet, men ingen registre er overført og ambisjonene er skalert ned. Slik det ligger an nå, kommer alle registrene til å være på plass først i 2029. Da er det 20 år siden Brønnøysundregistrene startet planleggingen.

Over flere år har Riksrevisjonen pekt på store utfordringer med IT-sikkerheten i Brønnøysundregistrene. BRsys-prosjektet er et viktig sikkerhetstiltak, men forsinkelsene gjør at Brønnøysundregistrene må bruke både den nye plattformen og gamle systemer i lang tid fremover. Det vil utfordre informasjonssikkerheten ytterligere.

Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlig for oppfølgingen av Brønnøysundregistrene. Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp bedre.

Ikke god nok kontroll på forskningsetikken

De statlige universitetene og høyskolene skal gi alle ansatte som jobber med forskning, nødvendig opplæring i forskningsetikk. I tillegg skal de ha systemer for å oppdage og behandle brudd på forskningsetiske normer og regler.

─ Den etiske standarden i forskningen skal være høy. Det er avgjørende for tilliten til og kvaliteten på forskningen. Det er kritikkverdig at de statlige universitetene og høyskolene ikke har gode nok systemer for å ivareta dette. Systemene må på plass, sier Foss.

Les rapporten

Riksrevisjonens undersøkelse viser at mange statlige universiteter og høyskoler har for dårlige systemer, både for opplæring, håndtering og varsling av forskningsetiske brudd:

• 19 av 21 institusjoner har ikke bestemt og dokumentert hvilken opplæring alle de som jobber med forskning, faktisk trenger.
• 14 av 21 har for dårlige retningslinjer for brudd på forskningsetikk. Tre har ingen.
• Det er uklart hvordan ti av institusjonene kvalitetssikrer egen forskning for å avdekke brudd på forskningsetikk.