Rikslønnsnemnda ga ikke mer til Unio i Oslo

– Oslo kommune tar ikke innover seg hvor alvorlig situasjonen er med å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte, spesielt i helsetjenesten og i skolen, sier Aina Skjefstad Andersen.

Hun er forhandlingsleder for Unio Oslo kommune og ledet streiken tidligere i år. Hun er svært skuffet over kjennelsen som nå foreligger, men samtidig ikke overrasket.

– Vi så det samme da nemnda behandlet oppgjøret for KS i forrige uke. Heller ikke der nådde man fram. Erfaringsmessig er det dessverre lite å hente når et oppgjør først havner hos nemnda, sier hun.

Oslo har betydelige utfordringer

Det er ikke uten grunn at Unio gikk til streik i Oslo i år - selv om det var et mellomoppgjør og midt i en vanskelig pandemi. Oslo kommune har særskilte rekrutteringsutfordringer, spesielt når det gjelder lærere og sykepleiere, noe som gjør at kommunens innbyggere ikke får de velferdstjenestene de kan forvente. Og det vil bli verre i årene som kommer om ikke noe gjøres.

– Dette kan ikke fortsette hvis vi skal ha en kommunehelsetjeneste og et utdanningstilbud vi kan være bekjent av i framtiden. Vi er nå på et så kritisk nivå at det truer velferdsmodellen. En viktig del av løsningen på utfordringen i Oslo vil være å øke lønnsnivået for Unios grupper. Vi vet at økt lønn virker, og det burde vært prøvd ut i mye større grad, sier Skjefstad Andersen.

Hun mener det hviler et stort ansvar på byrådet framover for å sørge for å rekruttere og beholde nok kvalifiserte ansatte i de yrkene som krever høyere utdanning.

– Jeg tror ikke foreldre er klar over hvor mange lærere som ikke er lærere som underviser barn og unge. Når mer enn hvert fjerde årsverk i grunnskolen i Oslo utføres av personer uten godkjent lærerutdanning, må politikerne gjøre noe med det. Og når man i så stor grad sliter med å beholde sykepleiere nytter det ikke å skylde på frontfagsmodellen for at det ikke kan gis mer til noen grupper, sier hun.

Ingen hindring for å prioritere annerledes

For det er mulig å avsette ekstra midler til spesifikke grupper med særskilte rekrutteringsutfordringer, også i et mellomoppgjør.

– Byrådet har ikke brukt denne anledningen og nedprioriterer åpenbart universitets- og høyskolegruppene - også i dette oppgjøret. Med en slik lønnspolitikk er det vanskelig å se hvordan byrådet skal klare å rekruttere og beholde lærerutdannede lærere i en kommune hvor andelen uten lærerutdanning er dramatisk høy, og rekruttere og beholde andre med kritisk kompetanse, sier Skjefstad Andersen.

Den økonomiske rammen og profilen på lønnstabellen var av avgjørende betydning for Unio i dette oppgjøret. Og Unio krevde at årets oppgjør måtte være begynnelsen på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning, som må følges opp i kommende tariffoppgjør. Det kommer Unio til å fortsatt kreve.

– I tiden framover skal vi jobbe hardt for å minne politikerne i Oslo om utfordringene kommunen har. Og neste år er det et hovedoppgjør. Da er vi igjen klare til å sette makt bak kravene dersom vi må. Selv om streik er noe vi alltid ønsker å unngå, kan vi ikke se på at viktige velferdstjenester forringes uten å gjøre noe med det, sier Skjefstad Andersen.