Revolusjonerende ny teknologi blir «hyllevare»

- For første gang har vi muligheten til å gi et objektivt mål på hva som er god kvalitet allerede ved levering av hvitfisk på mottaksanlegg, sier seniorforsker Karsten Heia i Nofima.

Med gjennomlysingsteknologien, kan fisken også automatisk sorteres etter art ved levering.

I 16 år har Karsten Heia samarbeidet med teknologiutviklerne i Norsk Elektro Optikk (NEO) med å utvikle et hyperspektralt kamera til bruk på mat. Et av resultatene Nofima har forsket fram, er blodmåling på rund fisk, som kan ta kvalitetssortering, og dermed også fortjeneste, på hvitfisk til nye høyder. Siden 2018 har Nofima og NEO samarbeidet med industriselskapene Maritech, Lerøy Norway Seafood og Havfisk om utvikling av en kommersiell maskin til denne typen kvalitetsmåling. Maritech er den største globale leverandør av programvare til sjømatindustrien, og er den industripartneren som skal kommersialisere produktet om et år. Det er på Lerøys anlegg i Båtsfjord i Finnmark den industrielle utprøvingen har funnet sted.

- Det er ekstrem teknologi og fysikk som er framstilt og utprøvd for å utvikle den norske fiskerinæringen. Måleteknikk på nivå med det som brukes i medisinsk scanning av menneskekroppen blir her brukt i høy hastighet i industrien. Det er kjempespennende, sier forskningssjef Heidi Nilsen på avdeling Sjømatindustri i Nofima.

Verdensledende

Hvitfiskindustrien i Norge har lenge etterspurt en automatisert kvalitetssortering av rund fisk, basert på blodinnhold. Nofima har altså helt siden tidlig på 2000-tallet forsket på den nødvendige teknologien.

Norsk Elektro Optikk (NEO) bygget i 2003 sitt første hyperspektrale kamera. Allerede samme året inngikk Nofima samarbeid om utvikling av et kamera til bruk på fisk.

- Dette satte vi meget stor pris på, og det var starten på den eventyrlige utviklingen vi har hatt. I dag er vi verdensledende i «high-end markedet», sier Trond Løke, daglig leder i HySpex, den hyperspektral avdelingen i NEO.

Med dette bakteppet blir det kanskje litt stusselig og provinsielt å gå tilbake til fisken på kaikanten i Båtsfjord?

- Absolutt ikke! Å være med på å ta denne teknologien inn i en industrisatsing i Norge er noe vi er stolte av. Norge er på høyt nivå internasjonalt når det kommer til forskning på mat og fisk og ikke minst på utvikling av hyperspektrale kameraer. Så det at NEO og Nofima nå har utviklet noe som fungerer i industrien, er vi meget stolte av, sier Trond Løke.

Stolt er også Nofima-forsker Stein-Kato Lindberg, som har jobbet både med dataanalyse, testing av programvaren og mekking på maskinen i Båtsfjord.

- Det er veldig variert, lærerikt og interessant å holde på med. Det er også veldig givende å jobbe med noe som det er så stor interesse for i industrien, og som til slutt skal ut på markedet, sier Lindberg.

Sorteres på direkten

I 2018 var man kommet så langt med utviklingen av kameraet og maskinen beregnet på kvalitetsmåling av fisk, at det var aktuelt med industriell utprøving.

Teknologien muliggjør kvalitetsmåling med sensorteknologi basert på lys som på fagspråket kalles hypersprektral spektroskopi. Utgangspunktet er at en utblødd fisk av god kvalitet har hvitt og delikat fiskekjøtt. En fisk som ikke er utblødd eller er blitt skadet eller klemt under fangst, vil ha bloduttredelser og blodansamlinger i muskelen. På produksjonslinja belyses fisken, og blodinnhold i fiskemuskelen måles gjennom det lyset som reflekteres tilbake til sensoren. Det hele skal bokstavelig talt skje med lysets hastighet. Maskinen skal kunne måle og analysere fisk på transportbånd med en hastighet på to meter per sekund, og fisken kan dermed sorteres på direkten i ulike kvalitetsklasser baser på blodinnhold.

- I løpet av høsten 2020 skal teknologien som muliggjør denne kvalitetsmålingen, etter planen vært klar til å selges som «hyllevare» og tas i bruk i industriell skala.- Maskinen er utprøvd. Vi ser at teknikken fungerer. Vi klarer å analysere dataene fortløpende så snart de genereres, og maskinen er i ferd med å integreres med graderen – sorteringsmaskinen – på produksjonslinja. Vi er klare til å sette maskinen i produksjon, slår Karten Heia fast.

Kan levere nøyaktig det de tilbyr

Forskningsprosjektet KVASS - Kvalitetsmåling på hvitfisk gjennom analyse av spektrale bilder i sanntid - er et «prosjekt i bedrift», finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og bedriftene som er med i prosjektet: Maritech, Norsk Elektro Optikk, Lerøy Norway Seafoods og Havfisk. I løpet av 2020 skal kvalitetsmålingsmaskinen også testes ut på en av Havfisk sine trålere. Og måling på levende fisk kan komme etter hvert.

- Metoden har mange fordeler for sjømatindustrien. Når man på et mottaksanlegg kan måle alt råstoffet idet det leveres, vet de tidlig i produksjonsforløpet hvilken produktmiks de har med å gjøre. Det betyr at salgsavdelingen umiddelbart kan starte sin jobb med å selge fangsten. Mens de i dag ikke vet hvilken kvalitet de kan tilby, men må basere seg på skjønn, vil de etter kvalitetsmåling vite at de kan levere nøyaktig det de tilbyr, sier Karsten Heia. 

En annen fordel med målingen er ifølge forskeren at man før produksjonen starter, vet hvilke mengder man har tilgjengelige som passer til høykvalitetsprodukter som loins og filet, hvilke som går i bulk til for eksempel farseprodukter, eller hva som passer best til saltfiskproduksjon.

- Produsenter som kun lager filetprodukter, har etter måling den fordelen at de tidlig vet hvor mye råstoff av topp kvalitet de har til disposisjon, de vet hvor mye råstoff som vil trenge renskjæring og de vet hvor mye som er av den slik kvalitet at det ikke vil lønne seg å bruke ressurser på renskjæring, sier Karsten Heia.

Og – i tillegg:

- Gitt at man kan sortere og dermed øke gevinsten på land, kan man åpne for å premiere de fartøyene som leverer fangst av god kvalitet.

Hele verdikjeden kan forbedres

For fiskeflåten, som kan montere målingsverktøyet på sin produksjonslinje, vil man kunne oppnå mye større kontroll på egne produkter.

- Havfiskeflåten leverer mye fryst råstoff som kanskje ikke kommer på markedet før etter fire-fem måneder. Får de da klage på kvalitet, har de kanskje manglende kunnskap om mulige årsaksforhold, og lite å argumentere med. Ved å kunne måle kvalitet på linja på all fisk som kommer om bord, har de mulighet til å sortere etter kvalitet og unngå overraskelser og prisreduksjon i ettertid, sier Karsten Heia.

Og siden alle data fra målingene samles og systematiseres, vil man både på produksjonsanlegg på land og i trålerflåten som bruker teknologien kunne lære mer om hva som fører til kvalitetsvariasjoner. På den måten kan hele verdikjeden forbedres.

- Utfordringen har vært å lage måling og analyse enkelt nok til at det blir billig nok til å kunne masseproduseres uten at det går i for stor grad ut over kvaliteten. Det er dit vi nå har kommet, sier Karsten Heia.