Caritas Norge

Revidert nasjonalbudsjett – Synlige koronatiltak for innvandrere

Del

Caritas Norge er positive på regjeringens endringer i revidert nasjonalbudsjett og de økte bevilgningene til barneaktiviteter på asylmottak, og til lokale innvandrer- og sivilsamfunnsorganisasjoner.

Caritas Norge er positive til at regjeringen ser behovet for økte tilskudd på 2 mill. til barneaktiviteter på asylmottak, kap. 490 post 21, som et ledd i regjeringens tiltakspakke for sårbare barn og unge.

– Samtidig er vi bekymret for det ikke er tilstrekkelig for å sikre at asylmottak over hele landet skal få ha aktiviteter for sine barn i samarbeid med lokal frivillighet. Tilskuddsordningen ble kraftig kuttet i 2019, og mange lokale initiativ ble lagt på is. Barn på asylmottak er i en svært sårbar situasjon, disse midlene vil bidra til at deres hverdag blir noe lettere samtidig med at skoler og barnehager har et redusert tilbud, sier Per Wenneberg, leder i innlandsavdelingen i Caritas Norge.

Regjeringen øker også bevilgningen til frivillige organisasjoner i kap. 291 post 71 med 10 mill. kroner. Dette skal gå til informasjonstiltak til innvandrere om koronaviruset. 

– Vi er glade for at regjeringen med dette anerkjenner lokale innvandrer- og sivilsamfunnsorganisasjoners viktige rolle på integreringsfeltet og som informasjonsformidlere, fortsetter Per Wenneberg. 

Ved Caritas ressurssentre for innvandrere veileder vi nå mange som sliter med konsekvensene av koronapandemien, mange har mistet jobben og sliter i møte med NAV.

– Vi ser frem til samarbeid på tvers av organisasjoner som vil bidra både til økt smittevern og gode tiltak for å bistå innvandrere tilbake i jobb, sier Per Wenneberg, avdelingsleder i innenlandsavdelingen i Caritas Norge.

For ytterligere kommentarer:
Per Wenneberg, avdelingsleder i innenlandsavdelingen i Caritas Norge (97633218 / per.wenneberg@caritas.no)

Nøkkelord

Om Caritas Norge

Caritas Norge
Caritas Norge
Storgata 38
0182 Oslo

+47 23 33 43 60http://www.caritas.no

Globale utfordringer – lokale løsninger

Caritas Norge er en hjelpeorganisasjon som arbeider for å bedre hverdagen for mennesker i Norge og i land i Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Caritas Norge ble opprettet 1952 som Norsk Katolsk Flyktningehjelp. I 1964 ble Caritas Norge en selvstendig stiftelse. Styret er Caritas Norges øverste organ og blir valgt av rådsmøtet, hvor alle menighetene i Den katolske kirken i Norge har stemmerett. Les mer om Caritas Norges organisering i Caritas Norges vedtekter.

Følg saker fra Caritas Norge

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Caritas Norge på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Caritas Norge

Climate change: An insurmountable obstacle to achieving zero hunger?14.10.2019 14:33:10 CESTPressemelding

The Zero Hunger Conference 2019 gathers experts and practitioners on World Food Day, on October 16, to discuss solutions to the greatest dilemma in our time – sustainable food systems. After decades of decline, malnutrition began to increase in 2015, and more than 821 million people suffer from hunger in the world today. Ten years before the deadline, it is clear that the 2030 zero hunger target will not be achieved unless we manage to get back on track. The conference will last from 09.00 to 13.00.

Caritas gratulerer Abiy Ahmed11.10.2019 14:13:54 CESTPressemelding

Caritas Norge gratulerer Etiopias statsminister Abiy Ahmed med tildelingen av Nobels Fredspris. Han får prisen for fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea, som markerte slutten på tiår med krig mellom de to nabolandene. - Det er all grunn til å applaudere tildelingen av fredsprisen til Abiy Ahmed. Fredsforhandlingene han forpliktet seg til i det han ble valgt til president endte i en avtale som avsluttet en lang og komplisert konflikt, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg. Eritrea var i en føderasjon med Etiopia frem til 1993, da landet ble selvstendig etter 30 år med frigjøringskamp. Det brøt ut en grensekrig mellom landene fra 1998-2000. Fredsavtalen som ble signert i år 2000 ble aldri respektert av partene, og de to landene har befunnet seg i en «no war/no peace»-situasjon siden den gang. Da statsminister Abiy Ahmed ble tilsatt prioriterte han fredssamtaler med Eritrea, aksepterte den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og fikk dermed slutt på den lange

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom