Innovasjon Norge

Restavfall fra landbruket skal bli biokull og fjernvarme

Del

Innlandet får Norges første fabrikk der biomasse fra landbruk og skogbruk gjennom en egen prosess skal omdannes til rent karbon i form av biokull. Fabrikken vil fange opp karbon tilsvarende de årlige utslippene fra nærmere 900 bensin- og dieselbiler.

Her på Rudshøgda ved Hamar kommer Norges første kommersielle anlegg for produksjon av biokull av biomasse fra det lokale skog- og landbruket. Fra venstre: Sverre Bjørnstad (Innovasjon Norge), Trond Husan (Innovasjon Norge), Einar Stuve (daglig leder Oplandske Bioenergi AS), Tord Rindal (Oplandske Bioenergi AS), Heidi Hemstad (styreleder Oplandske Bioenergi AS), Vebjørn Dybvik (Oplandske Bioenergi AS).  
(FOTO: Oplandske Bioenergi AS)
Her på Rudshøgda ved Hamar kommer Norges første kommersielle anlegg for produksjon av biokull av biomasse fra det lokale skog- og landbruket. Fra venstre: Sverre Bjørnstad (Innovasjon Norge), Trond Husan (Innovasjon Norge), Einar Stuve (daglig leder Oplandske Bioenergi AS), Tord Rindal (Oplandske Bioenergi AS), Heidi Hemstad (styreleder Oplandske Bioenergi AS), Vebjørn Dybvik (Oplandske Bioenergi AS). (FOTO: Oplandske Bioenergi AS)

- Dette viser at satsingen på bioøkonomi gir økt bærekraft i landbruket. Her utnyttes landbruksressursene både til å produsere fornybar energi, og til biokull som har stor verdi både i landbruket og i andre sektorer, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Karbonfangst
Bak fabrikken som nå bygges på Rudshøgda står Oplandske Bioenergi AS, som allerede i dag driver flere biovarmeanlegg. Med byggingen av den nye fabrikken tar selskapet ett skritt lenger ved å bruke en egen pyrolyseprosess til å omgjøre karbonet i biomassen til biokull. Biokull er rent karbon, som kan brukes som viktig innsatsfaktor i plantejord og husdyrhold. Fabrikken blir dermed også Norges første kommersielle anlegg for karbonfangst og lagring. Varmen fra produksjonsprosessen vil i tillegg gi fjernvarme som kan varme opp 320 boliger hvert år.

- Karbonlagring i biokull har et betydelig potensiale for klimakutt. Jeg er stolt over at landbruket leverer Norges første kommersielle anlegg for biologisk karbonfangst og lagring, sier Bollestad.

Økonomisk gevinst
Hovedinntekten til anlegget til Oplandske Bioenergi AS på Rudshøgda vil være salg av biokull. Biokull iblandet jord gir en porøs jordstruktur som holder på vann og næringsstoffer. Biokull kan også brukes for å gi bedre og mer luktfri kompostering. Det gir igjen bedre hagejordblandinger og jord til sportsgress. Et annet viktig bruksområde er bruk som filter for å binde tungmetaller eller lukt i industrielle prosesser.

- De største biokull volumene går i dag til planting av trær i urbane miljø. Denne bruken er utviklet i Sverige, og utgjør en stor andel av det Nordiske markedet. På kontinentet er det bruk av biokull som tilskudd i fôr til husdyr som utgjør det største volumet. Det gir både helsegevinst for dyrene og øker gjødselverdien, noe som i sum gir bonden økonomisk gevinst, sier daglig leder Einar Stuve i Oplandske Bioenergi AS.

Fornybar energi – grønn omstilling
Oplandske Bioenergi AS har de tre siste årene forberedt byggingen av det kommende pyrolyseanlegget på Rudshøgda. Anlegget er kostnadsberegnet til 17 millioner kroner, og skal karbonisere biomasse fra lokalt landbruk og skogbruk. Prosjektet har mottatt risikoreduserende investeringsstøtte på 7 millioner kroner fra Innovasjon Norge, noe som har bidratt til å gjøre det mulig å realisere planen.

- Dette er et eksempel på at landbruket viser vei i en nødvendig og fremtidsrettet grønn omstilling. Dette er samarbeid og sirkulærøkonomi - gjenbruk av ressurser - i praksis, med viktig miljøeffekt som resultat, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Som følge av koronakrisen har Innovasjon Norge fått utvidede rammer for støtte til omstilling i norsk næringsliv.   

------------------------------

KORT OM:

Oplandske Bioenergi AS

  • Oplandske Bioenergi AS ble etablert på Gjøvik i 2006, med bønder og skogbrukere som betydelige eiere. Selskapet har i dag 23 biovarmanlegg på Indre Østland.
  • Selskapet bygger nå et eget pyrolyseanlegg på Rudshøgda ved Hamar som skal karbonisere biomasse i form av flis og restprodukter fra lokal landbruks- og skogindustri. Pyrolyse er en prosess der biomasse utsettes for høy temperatur i en oksygenfattig reaktor.
  • Anlegget vil kunne produsere 1400 m3 biokull per år, og vil kunne binde opp CO2-utslipp tilsvarende utslippene fra rundt regnet 900 personbiler med forbrenningsmotor. I tillegg vil anlegget produsere fjernvarme tilsvarende oppvarming av 320 vanlige boliger.
  • Det tas i første omgang sikte på produksjon av biokull til bruk i plantejord. Produksjonen kan senere utvikles til også omfatte tilsetning til dyrefôr.
  • Den samlede investeringen vil være på 17 millioner kroner. Prosjektet er innvilget syv millioner kroner støtte fra Innovasjon Norge gjennom Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket. Prosjektet har også fått støtte fra Innlandet fylkeskommune og det Regionale Forskningsfondet.

Biokull:

  • Biokull er rent karbon, som kan brukes som tilsetting i plantejord og som fôrinnsats i husdyrhold. Biokull gir en porøs jordstruktur som holder på vann og næringsstoffer. Biokull gir også bedre og mer luktfri kompostering. Biokull brukes også som filter for å binde tungmetaller eller lukt i industrielle prosesser.
  • I jord vil det ta århundrer før det som er lagret av CO2 i kullet blir frigjort. I denne perioden vil biokullet bidra til ny plantevekst som vil binde mer CO2. Dette betyr at prosessen er karbonnegativ og vil bidra til å redusere drivhuseffekten. En m3 biokull binder rundt regnet 1 tonn CO2.

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket (tidligere Bioenergiprogrammet):

  • Programmets formål er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere fornybar energi i form av brensel, ferdig varme eller annen energi. Programmet skal bidra til reduserte klimautslipp, økt verdiskaping og til utvikling at ny landbruksrelatert teknologi.
  • Programmet gir primært investeringsstøtte til investeringer i fornybar energi i landbruket, men støtter også informasjons- og kompetansehevende aktiviteter som kan frembringe flere investeringsprosjekter innen både teknologi og energi.
  • Per juni 2020 har programmet bidra med støtte til 130 prosjekter.

------------------------------------

Kontaktpersoner:

Innovasjon Norge:                       Seniorrådgiver Olve Sæhlie, mob 926 32 389

Oplandske Bioenergi AS:            Daglig leder Einar Stuve, mob 901 92 260


-----------------------------------

Bildetekster:

Bilde 1:

Her på Rudshøgda ved Hamar kommer Norges første kommersielle anlegg for produksjon av biokull av biomasse fra det lokale skog- og landbruket. Fra venstre: Sverre Bjørnstad (Innovasjon Norge), Trond Husan (Innovasjon Norge), Einar Stuve (daglig leder Oplandske Bioenergi AS), Tord Rindal (Oplandske Bioenergi AS), Heidi Hemstad (styreleder Oplandske Bioenergi AS), Vebjørn Dybvik (Oplandske Bioenergi AS).  
(FOTO: Oplandske Bioenergi AS) 

Bilde 2:

- Dette er samarbeid og sirkulærøkonomi - gjenbruk av ressurser - i praksis, med viktig miljøeffekt som resultat, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge. (FOTO: Astrid Waller)

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Her på Rudshøgda ved Hamar kommer Norges første kommersielle anlegg for produksjon av biokull av biomasse fra det lokale skog- og landbruket. Fra venstre: Sverre Bjørnstad (Innovasjon Norge), Trond Husan (Innovasjon Norge), Einar Stuve (daglig leder Oplandske Bioenergi AS), Tord Rindal (Oplandske Bioenergi AS), Heidi Hemstad (styreleder Oplandske Bioenergi AS), Vebjørn Dybvik (Oplandske Bioenergi AS).  
(FOTO: Oplandske Bioenergi AS)
Her på Rudshøgda ved Hamar kommer Norges første kommersielle anlegg for produksjon av biokull av biomasse fra det lokale skog- og landbruket. Fra venstre: Sverre Bjørnstad (Innovasjon Norge), Trond Husan (Innovasjon Norge), Einar Stuve (daglig leder Oplandske Bioenergi AS), Tord Rindal (Oplandske Bioenergi AS), Heidi Hemstad (styreleder Oplandske Bioenergi AS), Vebjørn Dybvik (Oplandske Bioenergi AS). (FOTO: Oplandske Bioenergi AS)
Last ned bilde
- Dette er samarbeid og sirkulærøkonomi - gjenbruk av ressurser - i praksis, med viktig miljøeffekt som resultat, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge. (FOTO: Astrid Waller)
- Dette er samarbeid og sirkulærøkonomi - gjenbruk av ressurser - i praksis, med viktig miljøeffekt som resultat, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge. (FOTO: Astrid Waller)
Last ned bilde

Lenker

Om Innovasjon Norge

Innovasjon Norge
Innovasjon Norge
Akersgata 13
0158 Oslo

22 00 25 00http://www.innovasjonnorge.no

Vi bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Innovasjon Norge profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål.

Følg saker fra Innovasjon Norge

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Innovasjon Norge på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Innovasjon Norge

Presseinvitasjon: Innovasjonstalen 2020  12.6.2020 13:15:50 CESTPressemelding

Tid: onsdag 17. juni klokken 13.00 – 14.45 Sted: på en skjerm nær deg Når koronakrisen er over, ser norsk næringsliv annerledes ut. Regjeringen har delt ut milliarder i krisepakker for at norske bedrifter skal komme seg gjennom krisen. Noen har spådd at de økonomiske ringvirkningene av pandemien vil vare i mange år framover, andre tror at Norge har de beste forutsetningene for å komme seg raskt på bena igjen. Spørsmålet er uansett: Hvordan vil koronakrisen påvirke norsk næringsliv på lang sikt? Har Norge et grønnere næringsliv når vi en dag er ute av krisen? Har vi verktøyene som skal til for å få til nyskaping? Er det fortsatt innovasjonsvilje i Norge? Eller har bedriftene nok med sine kjerneaktiviteter? Innovasjonstalen 2020 – det er nå vi legger planene for hvordan Norge skal rustes til restart. Program: Del 1 I første bolk får du høre årets innovasjonstale og det vil bli innlegg og debatt. Følgende personer deltar i første bolk: H.K.H. Kronprins Haakon Børge Brende,president i Verd

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom