Restaurerer ødelagte gytebekker for sjøørreten i Orkla
Leirbekken er et av fire sidevassdrag i Orkla som nå restaureres tilbake til levende ørretbekk, uten at det går på bekostning av annen arealbruk i nærområdet.

Mange bekker små
Leirbekken var tidligere en produktiv sjøørretbekk. I dag er den blant de sidevassdragene i Orkla som er mest påvirket av mennesker, og forskerne har beregnet produksjonstapet av ørret til 80%. Leirbekken er i så måte ikke unik. Små bekker og elver har over mange år måtte vike for jordbruk, vannkraft, veibygging og andre arealinngrep. Fremskritt som har gjort livet enklere for oss har hatt stikk motsatt effekt på sjøørreten.
At natur går tapt er typisk for vår tid, men noe er i emning. Vi har skjønt at det ikke lenger er nok å bevare natur – vi må i tillegg restaurere det som er ødelagt.
– Det å restaurere bekker er en av de smarte løsningene vi kommer til å se mer av fremover, og Leirbekken er et godt eksempel, sier Dagmar Hagen, NINA.
Det er nemlig nok å ta av. Både i Trøndelag og i resten av landet er mange sjøørretvassdrag nede for telling. Rørlagte, lukkede bekker og kanalisering/utretting gir fisken mindre areal å boltre seg på, vegbygging sperrer for ørretens naturlige vandringer, og vannkvaliteten er dårlig mange steder, slik at slam legger seg over bekkebunnen der det før var gode gyte- og oppvekstområder. Summen av alle disse belastningene gir stor negativt effekt for fisk og biologisk mangfold i vassdragene. Årsakene er sammensatte, og inngrepene mange. Men det er mulig å tenke seg et moderne landskap som rommer både folk og fisk.
Små grep gir stor effekt
– Etter en grundig kartlegging valgte vi ut fire bekker i Orklavassdraget hvor det er mulig å tilbakeføre viktige naturkvaliteter med enkle midler, uten at det får store konsekvenser for annen arealbruk i nærområdet, sier Odd Lykkja i Orklavassdraget vannområde, som leder restaureringsprosjektet.
Erfaringene fra Tonga lover godt. Høsten 2020 ble samløpet med Orkla flyttet for å sikre fisken fri passasje opp i bekken, og allerede året etter var ørreten tilbake.
– I et område av bekken talte vi over 400 ørretunger per hundre kvadratmeter, forteller Øyvind Solem, NINA. Nå håper vi at Leirbekken skal komme opp på samme nivå.
Det har skjedd mye i Leirbekken det siste året. Svinger har sørget for mer variasjon i bekken, som sammen med utvidet bekkebredde har gitt økt produksjonsareal. Elvesteiner og gytegrus har gitt både flere og bedre gyte- og oppvekstområder, og sammen med naturlig trevirke, røtter og storstein som strømstyrere, har Leirbekken i sum blitt en friskere og mer vital elv. Vassdragets evne til håndtere ekstremnedbør, isgang og større flommer blir også forbedret gjennom tiltakene som gjøres. Det er derfor et «klimatiltak» å restaurere vassdrag, noe som synes mer og mer aktuelt, etter hvert som de observerte klimaendringene har ført til at tidligere ekstremvær ser ut til å ha blitt «den nye normalen».
I sum vil alle disse tiltakene ikke bare gi en veldig positiv effekt for ørret og eventuelt laks, men også for et samlet biologiske mangfold og andre vanntilknytta dyr som er avhengige av en frisk Leirbekken, sier Morten André Bergan, forsker i NINA.
Om prosjektet:
Prosjektet «Helhetlig vannmiljørestaurering av sjøørretvassdrag i Orkla» startet opp i 2020, og er et samarbeid mellom Orklavassdraget vannområde, Orkland kommune, NINA, Orkla fellesforvaltning og SG Entreprenører AS. Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet, Statsforvalteren i Trøndelag, Trøndelag Fylkeskommune og Kultiveringsfondet for Orkla.
Målet er å gjenopprette tapt areal i viktige sjøørretvassdrag, og komme nærmere vannforskriftens krav til «God økologisk tilstand». Det vil også øke produksjonsevnen av sjøørret i bekker der man i dag har redusert eller tapt produksjon som følge av et belastet vannmiljø og dårlig tilstand.
Kontakt:
Øyvind Solem, NINA
Odd Lykkja, Orkland kommune
For å se denne videoen, må du gi ditt samtykke øverst på denne siden.Små bekker og elver har vært påvirket av mennesker gjennom alle tider, og mange slike vassdrag er nede for telling. Leirbekken er et av fire sidevassdrag i Orkla som nå restaureres tilbake til levende ørretbekk, uten at det går på bekostning av annen arealbruk i nærområdet. Enkle restaureringstiltak har en positiv effekt ikke bare for ørreten, men også for andre vanntilknytta dyr og det biologiske mangfoldet. I tillegg kan slike tiltak øke vassdragenes evne til å håndtere ekstremnedbør, isgang og større flommer. Takk til alle grunneiere for godt samarbeid! Prosjektet er et samarbeid mellom Orklavassdraget vannområde, Orkland kommune, NINA, Orkla fellesforvaltning og SG Entreprenører AS. Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet, Statsforvalteren i Trøndelag, Trøndelag Fylkeskommune, Orkland kommune og Kultiveringsfondet for Orkla. Foto og regi: Ole Grotbæk Heggen
Nøkkelord
Bilder



Lenker
- Holthe, E., Bergan, M.A., Hagen, D., Lykkja, O. & Solem, Ø. 2021. Restaurering av Leirbekken i Orklavassdraget. Helhetlig tiltaksplan med fokus på sjøørret. NINA Rapport 1918. Norsk institutt for naturforskning.
- Solem, Ø., Bergan, M.A., Turtum, M., Jensås, J.G., Krogdahl, R. & Ulvan, E.M. 2018. Tiltaksret-tet kartlegging av sjøørretvassdrag i Orkla. Årsrapport 2017. NINA rapport 1458. Norsk institutt for naturforskning.
- Solem, Ø., Bergan, M.A., Ulvan, E.M., Berg, M., Holthe, E., Havn, T.B., Jensås, J.G., Krogdahl, R., Lykkja, O. & Bakkestuen, V. 2021. Resultater fra feltundersøkelser og problemkartlegging av sidevassdrag til Orkla. Kunnskapsgrunnlag for beregning av tapt areal og tiltaksforslag for sjøørretbekker i Orkla. NINA Rapport 1798. Norsk institutt for naturforskning.
- Solem, Ø., Holthe, E., Bakkestuen, V., Bergan, M.A., Ulvan, E.M., Berg, M., T.B., Havn, Jensås, J.G., Krogdahl, R. & Lykkja, O. 2021. Tapt areal og redusert produksjonspotensial i sidevassdrag til Orkla. Sluttrapport for undersøkelser i perioden 2017-2019. NINA Rapport 1797. Norsk institutt for naturforskning.
Om Norsk institutt for naturforskning - NINA

Høgskoleringen 9
7034 Trondheim
73 80 14 00http://www.nina.no
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Kvalitetsnorm for villrein – første klassifisering25.4.2022 13:07:49 CEST | Pressemelding
For første gang er det gjort en samlet vurdering av tilstanden i våre største villreinområder. Bare fire av de ti nasjonale villreinområdene tilfredsstiller minstemålet i kvalitetsnormen for villrein.
Jo mer oppdrett, desto større innblanding av oppdrettsgener i villaksen22.4.2022 14:11:03 CEST | Pressemelding
Modellering av data fra nær en halv million laks levner liten tvil: Jo mer lakseoppdrett i et område, desto mer genetisk påvirket er villaksen.
Minner om vennskap i friluft22.4.2022 13:52:28 CEST | Pressemelding
Det er ikke bare storslåtte landskap og adrenalinfylte naturopplevelser som brenner seg fast i minnet til ungdom som driver med organisert friluftsliv.
Ønsker hjelp til å registrere overkjørte amfibier og reptiler22.4.2022 13:39:27 CEST | Pressemelding
Har du funnet døde salamandere, frosker eller padder? Eller kanskje en slange? Da kan du hjelpe forskerne med å samle inn viktig kunnskap om amfibier og reptiler.
Skal bruke miljø-DNA for å finne ut hvordan vannkraft påvirker artsmangfold i elver7.4.2022 11:37:56 CEST | Pressemelding
Forskerne i HydroCen skal bruke miljø-DNA for å finne ut hvordan ulike former for vannkraft påvirker artene som lever i elva. Målet er å hjelpe vannkraftbransjen med å produsere fornybar energi på en mer bærekraftig måte.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom