Rekordvarm sommer på Svalbard
Årets sommer er den varmeste noensinne registrert på Svalbard.

– Årets sommer er ekstrem, men temperaturøkningen på Svalbard har vært markant de siste 30 årene, og skiller seg helt ut fra de foregående 90 år, oppsummerer klimaforsker Ketil Isaksen de siste tallene for Svalbard. Han har siden 90-tallet overvåket permafrosten på Svalbard og fulgt med på oppvarmingen.
Ikke siden vi startet med systematiske temperaturmålinger på Svalbard i 1899 har det vært så varmt på øygruppen som i sommer. Det ble også satt ny varmerekord på øya 25. juli i år. Da målte vi 21,7 grader der.
Varmere enn normalen siden 1997
Sommertemperaturen, det vil si gjennomsnittstemperaturen for juni, juli og august, varierer noe fra år til år. Fram til om lag 1990 var denne variasjonen på typisk 0,5 til 1 grader, med enkelt år på 1,5 grader over eller under normalen. Men utover på 90-tallet skjedde det en markant endring, og etter 1997 har vi ikke registrert somre med middeltemperatur under normalen.
Vi ser en tydelig trend med varmere og varmere somre. Og årets sommer er eksepsjonell og den kommer med en bismak.
Figur 1
Klimaendringene blir stadig mer synlige
Konsekvenser av oppvarmingen blir mer og mer synlige på Svalbard. Områder som i tusenvis av år har hatt en fast frossen base tiner nå gradvis opp. Vi snakker om permafrosten. Oppvarming i det tempoet vi nå ser har store konsekvenser for store landmasser og både dyreliv og samfunnet for øvrig merker dette godt.
Konsekvensene er store
Faren for skred og ulike landskapsendringer vil øke dersom permafrosten varmes opp eller tiner. Det er også geotekniske utfordringer knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet i permafrost, fordi både klimaendringer og installasjonene i seg selv kan føre til oppvarming og dårligere bæreevne i bakken. Endringer i permafrosten påvirker også vannets dreneringsmønstre.
Figur 2
Tining av permafrost bidrar til økt global oppvarming
Internasjonalt er det stor interesse knyttet til organiske lag i permafrosten; lag som kan inneholde store mengder organisk karbon, og som kan brytes ned og frigjøre klimagassene karbondioksid (CO2) og metan (CH4) når bakketemperaturen stiger og permafrosten tiner. Økte mengder CO2 og CH4 er de viktigste bidragsyterne til den globale oppvarmingen. En ytterligere oppvarming og tining av permafrosten vil kunne bidra til enda større økning av de to klimagassene.
Figur 3
Ti meter ned er temperaturøkningen mer enn 2 grader
For å måle tilstanden til permafrosten ble det boret to hull, ett på 102 meter og et på 15 meter. Borehullene var blant de første av sitt slag i Europa for overvåkning av permafrost og er nå en viktige referanse for tilstanden av permafrosten på Svalbard og globalt.
– Borehullene på Janssonhaugen viser at temperaturøkningen er på over 2 grader ved 10 meters dybde. Temperaturmålingene viser en jevn økning de siste 20 år.
Figur 4
– Da jeg startet mine permafroststudier på slutten av 90-tallet trodde jeg ikke dette var noe jeg kom til å oppleve, sier Ketil Isaksen. At temperaturen dypt nede i bakken skulle stige så mye og at vi dag ser landskapsendringer på Svalbard som følge av at permafrosten tiner, er skremmende. Jeg og andre forskere trodde det ville ta mye lenger tid før vi var i stand til å se slike endringer, sier Isaksen.
Kontakter
Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
T.: 92855525
E-post: ketil.isaksen@met.no
Bilder




Lenker
Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Ny værradar i Finnmark gir bedre varsling6.7.2022 09:29:57 CEST | Pressemelding
Byggingen av en ny værradar på Finnmarksvidda er i rute. Radaren som tas i bruk i september vil gi mer presise værvarsler og også bedre oversikt over hvordan klimaet utvikler seg.
Rekordvarm juni1.7.2022 14:34:43 CEST | Pressemelding
Juni ble den tiende varmeste junimåneden i Norge som helhet. Den varmeste dagen ble registrert i Troms og Finnmark, mens Svalbard satte flere rekorder.
Roar Skålin fortsetter som MET-direktør30.6.2022 09:47:04 CEST | Pressemelding
Styret for Meteorologisk institutt (MET) har ansatt Roar Skålin som direktør ved MET for en ny åremålsperiode på seks år fra 1. januar 2023. Han har hatt stillingen siden 2017.
Oppvarmingen på Svalbard er høyest i verden15.6.2022 12:13:53 CEST | Pressemelding
Ingen steder i verden går oppvarmingen raskere enn på Svalbard. Nå viser en fersk studie at temperaturøkningen er dobbelt så stor som forskerne hittil har observert.
Ny definisjon av hetebølger i Norge14.6.2022 14:11:22 CEST | Pressemelding
Meteorologisk institutt prøver ut en ny definisjon av norsk hetebølge som innebærer at den gjennomsnittlige minimumstemperaturen ikke kryper under 16 grader.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom