Rekordvarm sommer på Svalbard
– Årets sommer er ekstrem, men temperaturøkningen på Svalbard har vært markant de siste 30 årene, og skiller seg helt ut fra de foregående 90 år, oppsummerer klimaforsker Ketil Isaksen de siste tallene for Svalbard. Han har siden 90-tallet overvåket permafrosten på Svalbard og fulgt med på oppvarmingen.
Ikke siden vi startet med systematiske temperaturmålinger på Svalbard i 1899 har det vært så varmt på øygruppen som i sommer. Det ble også satt ny varmerekord på øya 25. juli i år. Da målte vi 21,7 grader der.
Varmere enn normalen siden 1997
Sommertemperaturen, det vil si gjennomsnittstemperaturen for juni, juli og august, varierer noe fra år til år. Fram til om lag 1990 var denne variasjonen på typisk 0,5 til 1 grader, med enkelt år på 1,5 grader over eller under normalen. Men utover på 90-tallet skjedde det en markant endring, og etter 1997 har vi ikke registrert somre med middeltemperatur under normalen.
Vi ser en tydelig trend med varmere og varmere somre. Og årets sommer er eksepsjonell og den kommer med en bismak.
Figur 1
Klimaendringene blir stadig mer synlige
Konsekvenser av oppvarmingen blir mer og mer synlige på Svalbard. Områder som i tusenvis av år har hatt en fast frossen base tiner nå gradvis opp. Vi snakker om permafrosten. Oppvarming i det tempoet vi nå ser har store konsekvenser for store landmasser og både dyreliv og samfunnet for øvrig merker dette godt.
Konsekvensene er store
Faren for skred og ulike landskapsendringer vil øke dersom permafrosten varmes opp eller tiner. Det er også geotekniske utfordringer knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet i permafrost, fordi både klimaendringer og installasjonene i seg selv kan føre til oppvarming og dårligere bæreevne i bakken. Endringer i permafrosten påvirker også vannets dreneringsmønstre.
Figur 2
Tining av permafrost bidrar til økt global oppvarming
Internasjonalt er det stor interesse knyttet til organiske lag i permafrosten; lag som kan inneholde store mengder organisk karbon, og som kan brytes ned og frigjøre klimagassene karbondioksid (CO2) og metan (CH4) når bakketemperaturen stiger og permafrosten tiner. Økte mengder CO2 og CH4 er de viktigste bidragsyterne til den globale oppvarmingen. En ytterligere oppvarming og tining av permafrosten vil kunne bidra til enda større økning av de to klimagassene.
Figur 3
Ti meter ned er temperaturøkningen mer enn 2 grader
For å måle tilstanden til permafrosten ble det boret to hull, ett på 102 meter og et på 15 meter. Borehullene var blant de første av sitt slag i Europa for overvåkning av permafrost og er nå en viktige referanse for tilstanden av permafrosten på Svalbard og globalt.
– Borehullene på Janssonhaugen viser at temperaturøkningen er på over 2 grader ved 10 meters dybde. Temperaturmålingene viser en jevn økning de siste 20 år.
Figur 4
– Da jeg startet mine permafroststudier på slutten av 90-tallet trodde jeg ikke dette var noe jeg kom til å oppleve, sier Ketil Isaksen. At temperaturen dypt nede i bakken skulle stige så mye og at vi dag ser landskapsendringer på Svalbard som følge av at permafrosten tiner, er skremmende. Jeg og andre forskere trodde det ville ta mye lenger tid før vi var i stand til å se slike endringer, sier Isaksen.
Kontakter
Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
T.: 92855525
E-post: ketil.isaksen@met.no
Bilder
Lenker
Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Store forskjeller for sjøisen i Arktis22.3.2024 13:08:30 CET | Pressemelding
Framstredet har denne vinteren hatt mye mer sjøis enn på flere år, mens Barentshavet har vært preget av store områder med åpent hav. Nå ser forskerne på hvilken betydning rekordvarmt hav har hatt for sjøisen.
Klimaendringer som går på helsa løs14.3.2024 14:42:05 CET | Pressemelding
Bangladesh er av landene i verden som er mest utsatt for klimaendringer. Det har blitt varmere og antallet hetebølger har økt kraftig, også i monsuntiden.
Niende rekordmåned på rad7.3.2024 04:00:00 CET | Pressemelding
Februar var hele 1,77 grader varmere enn førindustriell tid og er den niende måneden på rad som har satt ny rekord for varmeste måned.
Syns du vinteren var lang? Det er helt riktig1.3.2024 16:04:05 CET | Pressemelding
Vintersesongen starter i desember og varer ut februar. I år satte kulda inn alt i oktober, og vi har dermed hatt en lang vinter, klimatologisk sett.
Bedre språk skal gjøre der lettere å forstå og bruke varsler om naturfare14.2.2024 07:24:15 CET | Pressemelding
Å varsle mennesker om naturfarer er det viktigste vi gjør. Men hvordan skal vi best mulig fortelle om faren?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom