FNs bærekraftsmål er verdens felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og stanse klimaendringene innen 2030.

Forpliktende mål

Regjeringen er forpliktet til å følge opp og gjennomføre målene nasjonalt, men Riksrevisjonens nye undersøkelse viser blant annet at

• oppfølgingen ikke har vært godt nok koordinert
• det har manglet en helhetlig plan
• Statistisk sentralbyrå burde vært mer involvert
• informasjonen til Stortinget om status og framdrift har vært mangelfull.

Les hele rapporten her.

Norge var en pådriver da bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs medlemsland for fem år siden. De 17 målene med 169 delmål forplikter alle land til å jobbe aktivt og systematisk for en bærekraftig utvikling som balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn.

– Bærekraftsmålene dekker svært mange samfunnsområder og krever god koordinering og en helhetlig plan. Det har vi ikke hatt i Norge. Vi er derfor på etterskudd i arbeidet med å oppnå målene innen fristen i 2030, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Hvem har ansvaret?

I 2016 fordelte regjeringen de 17 bærekraftsmålene på 12 departementer. Hvert departement fikk koordineringsansvar for ett eller flere mål, men ingen fikk et helhetlig ansvar eller en koordinerende rolle før 1. januar 2020.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er ingen som har vurdert, analysert eller fulgt opp betydningen av enkeltresultater for helheten.

– Det er mange potensielle konflikter mellom de ulike bærekraftsmålene. Derfor må regjeringen prioritere for å oppnå det beste resultatet samlet sett. Ansvaret for helheten er det ingen som har hatt eller tatt, sier Foss.

Sen forankring

I tillegg viser undersøkelsen at bærekraftsmålene i en tidlig fase ble oppfattet bare å gjelde utviklingsland og utviklingspolitikk. Det har bidratt til sen og varierende forankring i departementene.

– Nå har regjeringen gitt kommunal- og moderniseringsministeren et tydelig koordineringsansvar for vår nasjonale oppfølging av bærekraftsmålene. Det er positivt at ansvaret omsider er plassert, men det burde skjedd før, sier Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonen anbefaler Kommunal- og moderniseringsdepartementet å

• følge opp Stortingets forventning om en helhetlig plan
• sørge for at Stortinget får helhetlig informasjon om status, resultater og framdrift
• sikre at rapporteringen av resultater er basert på indikatorer og godt samordnet med annen statistikk
• sikre god koordinering mellom departementene
• tilpasse agendaen til nasjonale forhold.

Våre naboland har kommet lengre

Tilsvarende undersøkelser fra riksrevisjonene i Finland og Danmark viser at disse landene har kommet lengre i planleggingen og gjennomføringen enn Norge.

– Bærekraftsmålene er en sentral del av det nordiske samarbeidet. Nordisk ministerråds nye visjon sier blant annet at Norden skal bli verdens mest bærekraftige region. Da er det uheldig at norske myndigheter er på etterskudd, sier Foss.