Regjeringen må satse mer på kvinnehelse

Stoffskifteforbundet og Norsk forening for allmennmedisin (NFA) som representerer fastlegene mener statsbudsjettet er for svakt til å styrke fastlegeordningen. Konsekvensen er at flere hundre tusen pasienter får dårligere behandling.

– Våre egne anslag tilsier at opp mot en million norske kvinner har en kronisk sykdom med usynlige, diffuse symptomer. Mange av disse kvinnene kjemper for å bli trodd av leger, arbeidsgiver og familie, sier Eddy Kjær, generalsekretær i Stoffskifteforbundet.

Mer kunnskap hos fastlegene

Økt kunnskap blant fastleger om de store, kroniske sykdommene vil være et ledd i en styrket fastlegeordning. For at kvinner skal få bedre behandling og oppfølging i primærhelsetjenesten, er man avhengig av en styrket og fungerende fastlegeordning som sikrer tid og god oppfølging av den enkelte pasient.

Men hvordan fastlegene skal få mer kunnskap om kvinnehelse, stiller Stoffskifteforbundet og NFA seg undrende til. Den forrige regjeringen satte av 15 millioner kroner til kvinnehelse gjennom en ny NOU. Summen står uendret. For sjette år på rad blir det ikke bevilget mer penger over statsbudsjettet til allmennmedisinske forskningsenheter og kompetansesentre. Summen på 35 millioner kroner er uendret siden 2015.

– En forsvinnende liten andel av forskningsmidlene i helsetjenesten går til forskning i allmennmedisin, selv om stadig flere pasienter behandles og følges opp hos oss. Pasienter med flere kroniske sykdommer eller kroniske sykdommer som i stor grad kun behandles i allmennmedisin er svært underrepresentert i forskning. Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi skal forebygge, behandle og på best mulig måte ivareta disse pasientene, sier Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA).

Forskning på kvinnehelse

Stoffskifteforbundet og NFA forventer følgende tiltak i primærhelsetjenesten av den nye regjeringen:

En tilleggsproposisjon til statsbudsjettet som tar hensyn til likeverdige helsetjenester:

1. Tid til alle pasienter hos fastlegen, uavhengig av kjønn.
2. Styrket behandling hos fastlegen som innebærer tilstrekkelig med oppfølging og behandling av den enkelte pasient.
3. Økt forskning på kvinnehelse, særlig rettet mot primærhelsetjenesten hvor pasienten behandles.

– Pasienter med kronisk sykdom får ikke tilstrekkelig anledning til å gjøre rede for sin egen helsesituasjon fordi fastlegene er presset på tid som følge av manglende satsing på fastlegeordningen, sier Kjær.