Det sier Marianne Gjertsen Ebbesen, konserndirektør for bank og eiendomsmegling i OBOS.

 Hun mener det ville vært svært uheldig – og usosialt - å stramme inn utlånsreglene nå.

– Det ville rammet de med lavest inntekt, en gruppe som allerede har problemer med å kunne kjøpe bolig i Oslo og andre steder med høye boligpriser. Videreføringen av dagens regler gjør at mange på boligjakt kan puste lettet ut. OBOS er enig med finansministeren i at dagens forskrift fungerer godt.

Omstridt forslag

Finanstilsynet foreslo tidligere i år en innstramning av boliglånsforskriften, blant annet å sette ned grensen for gjeld i forhold til inntekt og å redusere fleksibilitetskvoten. Regjeringen har nå vraket dette forslaget og forlenger dagens ordning i fire år.

­– Dagens forskrifter fungerer godt. Jeg ser derfor ingen grunn til å stramme inn. Spesielt ikke nå som mange opplever økt usikkerhet om sin økonomiske fremtid, og vi har sett en mer dempet gjeldsvekst gjennom det siste året, sier finansminister Jan Tore Sanner.

Dette betyr at grensen for maksimalt låneopptak til bolig fremdeles vil være fem ganger brutto årsinntekt, ikke 4,5 som Finanstilsynet foreslo.

I tillegg videreføres fleksibilitetskvoten på 10 prosent, med unntak for Oslo hvor kvoten er 8 prosent.

– Det gir bankene rom for å utøve skjønn og utføre godt kredittarbeide. Dette er spesielt viktig i forhold til førstegangskjøpere og andre som har god betjeningsevne, men som likevel ikke helt oppfyller kravene i boliglånsforskriften, sier Marianne Gjertsen Ebbesen.

Her er lånereglene:

• Krav til 15 prosent egenkapital av boligens verdi.
• Den samlede gjelden kan maksimalt være fem ganger brutto årsinntekt.
• Lånekunden skal tåle en renteøkning på fem prosentpoeng på samlet gjeld.
• 10 prosent av verdien av lånene banken innvilger hvert kvartal må ikke oppfylle alle krav. I Oslo er denne fleksibilitetskvoten 8 prosent.