Regelverket hindrer nullutslippsnabolag, men kommunene har større muligheter enn de vet

Nullutslippsnabolag er områder hvor målet er å redusere direkte og indirekte klimagassutslipp mot null. En av utfordringene kommuner, eiere og utbyggere møter når de vil bygge i tråd med normene for nullutslippsnabolag, er mangel på samordning mellom regler for arealplanlegging og energiproduksjon/-omsetning.
I Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) har man sett på energisamarbeid som virkemiddel, mulighetene for regulering av markedet for å oppnå ønsket samarbeid, og planmyndighetenes rettslige adgang til å vedta planbestemmelser om energirelaterte krav til bygninger.
– Konklusjonen er at dagens regelverk gir rom for relevante planbestemmelser, men at en lovendring vil kunne redusere usikkerhet og bidra til å fremme omforente mål, sier seniorrådgiver Lars Arne Bø i SINTEF.
Klima- og miljøhensyn står sentralt
Arealbruk i Norge styres i stor grad av arealplaner med hjemmel i Plan- og bygningsloven. Dette er en omfattende og viktig lov for samfunnsutvikling generelt og arealbruk spesielt, og skal i utgangspunktet avstemme og balansere en rekke interesser.
– Klima- og miljøhensyn er blant de sentrale interessene loven skal ivareta. Redusert energibruk og økt andel fornybar energi faller derfor klart innenfor lovens formål, sier Bø.
Alle arealplaner inneholder tre elementer: et kart hvor ulike bruksformål er markert (plankart), en beskrivelse av planens bakgrunn og intensjon (planbeskrivelse), samt konkrete bestemmelser til planen (planbestemmelser). Planbestemmelser er en av mulighetene myndighetene har til å differensiere arealbruk innenfor arealformål, eller spesifisere bruken av formålet.
Sammen med plankartet er planbestemmelsene rettslig bindende for både offentlige og private aktører. Byggetillatelser må dermed oppfylle krav fastsatt i bestemmelser, og unngå konflikt med aktuelle forbud disse inneholder.
– Vi har sett på kommunens mulighet til å gi bestemmelser om energi- og klimakrav i reguleringsplaner. Bakgrunnen er nasjonale og lokale myndigheters ønske om å utvikle det bygde miljø i en mer klima- og ressursvennlig retning, blant annet ved å redusere energibruk i bygg og fremme lokal produksjon av energi, sier Bø.
Uklare grenser skaper usikkerhet
Aktører i bransjen har særlig fremhevet behov for planbestemmelser som virkemiddel for å fremme miljøhensynet, for eksempel gjennom konsepter som nullutslippsnabolag. Imidlertid viser både kommuner og utbyggere til at "uklare grenser mellom plan og TEK skaper usikkerhet". Utbyggerne opplever i tillegg at plankravene kan være i direkte motstrid til TEK.
– Oppfatningen av uklarhet kan ha sammenheng med en forestilling om forbud mot parallelle krav i henholdsvis planbestemmelser og regler i lovens byggesaksdel/forskrift om tekniske krav til bygg, sier Bø.
Forskerne har også sett på hvordan modeller for energisamspill kan gi mer forutsigbare rammevilkår og bidra til å realisere kostnadseffektive energiløsninger på nabolagsnivå.
– Aktørene og markedet har imidlertid behov for forutsigbare og langsiktige rammevilkår – som kan oppnås gjennom planbestemmelser, understreker Bø.
Kommunene kan fremme nullutslippsnabolag gjennom planbestemmelser
Forskerne mener at hver enkelt kommune kan fremme forutsetningene for nullutslippsnabolag betydelig gjennom planbestemmelser.
– Vi mener det er lite holdbart å gå ut fra at kommunens mulighet til å sette planbestemmelser styres ensidig av innholdet i byggteknisk forskrift, sier Bø.
Forskriften er rettslig sett underordnet loven, og ingen kilder antyder intensjon om overføring av myndighet fra Stortinget til departementet/direktoratet.
– Når målet er å opprette nullutslippsnabolag, og dermed klimagassreduksjon, mener vi eksisterende regelverk gir mulighet for å stille strengere krav enn minimumskravene i forskriften, men en lovendring bør på plass for å redusere usikkerheten vi ser i dag sier Bø.
Referanse:
Eivind Junker (Nord universitet), Magnus Askeland (SINTEF/NTNU), Lars Arne Bø (SINTEF): Bestemmelser om energi- og miljøkrav i reguleringsplaner – i lys av konseptet nullutslippsnabolag
Fakta om FME ZEN
Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) skaper løsninger for fremtidens nullutslippsbygg og -områder.
FME ZEN, som er utpekt av Norges forskningsråd, er et tverrfaglig forskningssenter med partnerne fra hele verdikjeden og inkluderer representanter fra kommunale og regionale myndigheter, grunneiere, utviklere, konsulenter og arkitekter, IKT-selskaper, entreprenører, energiselskaper, produsenter av materialer og produkter og statlige organisasjoner.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er vert og leder senteret sammen med SINTEF Community og SINTEF Energi.
Kontakter
Lars Arne BøSeniorrådgiver
Tel:416 15 554lars.arne.bo@sintef.noKathrine NitterSenior kommunikasjonsrådgiverSINTEF Community
Tel:+47 932 00 559kathrine.nitter@sintef.noBilder

Om SINTEF
SINTEF er et av Europas største forskningsinstitutt, med flerfaglig spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. SINTEF er en uavhengig stiftelse som siden 1950 har skapt innovasjon gjennom utviklings- og forskningsoppdrag for næringsliv og offentlig sektor i inn- og utland. SINTEF har 2200 medarbeidere fra 80 nasjoner og en årlig omsetning på over fire milliarder kroner.
Visjon: Teknologi for et bedre samfunn
www.sintef.no
Følg pressemeldinger fra SINTEF
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra SINTEF
Norsk teknologi sørger for japansk klimagevinster27.6.2025 11:22:24 CEST | Pressemelding
Ti millioner CO₂-varmepumper til varmtvann solgt – miljøseier med norske røtter
Sanntidsdata er nødvendig for å utvikle fremtidens smarte bygg24.6.2025 09:35:32 CEST | Pressemelding
Tilgang til sanntidsdata er avgjørende for å få bygninger som er både energieffektive, smarte og fleksible.
SINTEF får nøkkelrolle i to nye forskningssentre for fremtidens transport19.6.2025 14:09:54 CEST | Pressemelding
Sjefforsker Marianne Ryghaug i SINTEF skal lede forskningssenteret TRACE som skal utvikle kunnskap og løsninger for et transportsystem som tar hensyn til natur, miljø og arealbruk.
Regjeringen styrker Norges infrastruktur for kvanteforskning19.6.2025 06:00:00 CEST | Pressemelding
NorFab tildeles 35 millioner kroner for å sørge for at Norge henger med i det internasjonale kunnskapskappløpet om kvanteteknologi.
Nytt AI-verktøy skal forutsi risiko for klimarelaterte byggskader18.6.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Et nytt forskningsprosjekt ledet av Wenn Property og SINTEF skal utvikle et AI-verktøy som analyserer risiko for byggskader og foreslår forebyggende tiltak.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom