-  Innføres elbilmomsen for tidlig, på et nivå som også rammer vanlige norske familier over hele landet som vil velge elektrisk, så settes målet om å kun selge elektriske personbiler i 2025 i fare, sier Ulf Tore Hekneby, administrerende direktør i Harald A. Møller AS.

De tre partiene er alle blant de mest aktuelle til å innta regjeringskontorene etter høstens stortingsvalg, og Ap var først ute med å programfeste et ønske om å innføre moms på elbiler i prisklassene over 600.000 kroner. SV har også nylig programfestet at momsfritaket skal fjernes fra samme sum, og under helgas landsmøte vedtok Sp en tilsvarende formulering i sitt partiprogram.

-  Det er et paradoks at en eventuell rødgrønn regjeringskonstellasjon kan bli en bremsekloss på vei mot 2025-målet, og at de rammer bilkjøpere i Distrikts-Norge. Vi forstår at intensjonen er å gjøre noe med fordelingspolitikken, men konsekvensene blir at det blir mer attraktivt å velge fossilt fremfor elektrisk i flere segmenter, sier Ulf Tore Hekneby, administrerende direktør i Harald A. Møller AS.

Hekneby ber partiene vurdere å heve det foreslåtte innslagspunktet fra 600.000 til 800.000, og at man samtidig venter med innføringen til 2023, når ESA-fritaket utløper.

Frem til da har norske myndigheter fått godkjent nullmoms for elbiler, av overvåkningsorganet som skal påse at Norge etterlever EØS-reglene. Om momsinnføringen kommer nå, frykter Hekneby også at knappheten på tilgang til elbiler kan ramme det norske markedet.

- Gjennom pandemien har flere store land i Europa innført sterke elbilinsentiver, og pr. nå er etterspørselen større enn produksjonen av elbiler. Tradisjonelt har det norske markedet vært prioritert, men med innføringen av moms i Norge risikerer vi at produsentene prioriterer andre markeder enn det norske, sier Hekneby.

Han er også kritisk til hvordan partiene omtaler momsplanene.  

- Denne politikken er solgt inn som en luksusbilskatt, men er i realiteten en familie- og distriktsskatt, sier Hekneby og utdyper:

- Elbilen står overfor et gjennombrudd i distriktene, hvor barnefamilier med stort bilbehov i hverdagen nå kan velge gode fullelektriske alternativer. Et godt bilde på det er at elbiler blir et stadig vanligere syn på norske campingplasser. De modellene som er årsaken til det, er blant de som kan rammes av den politikken de rødgrønne nå vil gå til valg på.

Harald A. Møller AS er importør av personbilmerkene Volkswagen, Audi, ŠKODA, CUPRA og SEAT, som alle har rullet ut offensive elbilsatsinger. I tillegg representerer de Volkswagen Nyttekjøretøy, som også har elektriske ambisjoner. I år forventer Harald A. Møller at nærmere ni av ti nye personbiler fra egne merker er fullelektriske.

Elbiler er fortsatt dyrere å produsere enn biler med konvensjonell drivlinje, og utvalget i de store segmentene har foreløpig vært begrenset. Det var en milepæl da den fullelektriske SUV-en Audi e-tron ble Norges mest solgte bilmodell i 2020, i et segment som frem til nå har vært dominert av dieselbiler og ladbare hybrid-biler.

-  Med våre merker i Harald A. Møller tilbyr vi alle aktuelle drivlinjer, og slik sett tåler vi at salget styres i retning av bensin og diesel i flere segmenter. Men på vegne av oss, og på vegne av bransjen, vil vi være med å bidra med løsninger der vi tidligere har vært en del av problemet. Det bekymrer oss sterkt at de tre partiene ønsker å gamble med moms-innføring nå som vi har en historisk mulighet til å elektrifisere hele nybilsalget, sier Hekneby.

Hekneby har forståelse for at myndighetene må begynne planleggingen av et bærekraftig avgiftssystem for fremtiden, men på veien mot 2025 advarer han mot grep som kan komme i veien for målet.

- Om dagens regjerings elbilpolitikk videreføres, har vi i Møller alle forutsetninger for å være 100 prosent elektriske allerede i 2023. Med det grepet SV, Sp og Ap nå har på tegnebrettet, kommer vi ikke til å få til det samme. Dette er politikk som kommer til å bremse oss på vei mot målet vi deler med alle andre som jobber for et grønt skifte, sier Hekneby.