Rapport til FN: Norsk kommunesektor i front for bærekraft

Kartleggingen er en viktig del av Norges rapportering til FNs toppmøte om bærekraft nå i juli.

- Det er hittil få land i verden som har rapportert om kommunesektorens innsats, selv om mye av arbeidet må gjøres lokalt for å nå FNs 17 bærekraftsmål og 169 delmål innen 2030. Ingen land samarbeider slik som myndighetene i Norge gjør, sier Bjørn Arild Gram, styreleder i KS.

Sammen med kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, presenterer han rapporten og metoden for FN under toppmøtet som varer fra 6. til 15.juli.

Synliggjør kommunesektoren

KS og medlemmene har utarbeidet rapporten til FN (Voluntary Subnational Review,VSR) for å synliggjøre kommunesektorens betydning for å nå bærekraftsmålene, styrke lokalt og regionalt arbeid med bærekraftig utvikling, bidra til kunnskapsdeling og inspirere flere kommuner til å jobbe aktivt med bærekraft.

Rapporten viser at norske kommuner er i fremste rekke blant landene som har sluttet seg til Parisavtalens forpliktelser om å nå FNs bærekraftsmål innen 2030.

Rapportens hovedfunn 

Norske kommuner og fylkeskommuner ligger godt an til å nå mange av bærekraftsmålene, men det er store variasjon i hvor langt de er kommet i arbeidet.

Rapporten fra Norge stadfester at kommuner og fylkeskommuner bidrar vesentlig til FNs bærekraftsmål gjennom tjenesteleveranser, velferdsproduksjon og utviklingsarbeid. Det er imidlertid områder innenfor alle de tre dimensjonene av bærekraft (sosial, miljømessig og økonomisk) hvor det kreves betydelig større innsats for å nå målene innen 2030. Det er nødvendig å få på plass støttemekanismer som både hjelper flere kommuner ut av startgropa og bidrar til å akselerere innsatsen til de som allerede er godt i gang.

• Manglende ressurser, kapasitet, kompetanse, tilgang til metoder og verktøy og politisk prioritering trekkes frem som de største barrierene i kommunenes arbeid med bærekraft. Fylkeskommunene trekker frem mangel på støtte og tydelige retningslinjer fra nasjonale myndigheter.

• En annen vesentlig begrensning for framgang er mangelfull samstemt politikk mellom forvaltningsnivåene. Sektorovergripende tenkning og evne til å løse utviklingsdilemma i kommunesektoren begrenses av statlig sektorpolitikk.

• Politisk prioritering og eierskap er essensielt. Politisk prioritering påvirker både fart og retning for implementering av målene.

• Store, sentrale, nettverksorienterte og nylig sammenslåtte kommuner har kommet lengst i arbeidet. Det er likevel ikke en forutsetning å være «stor og sterk» for å lykkes.

• Nettverk, kunnskapsdeling og samarbeid på tvers av forvaltningsnivå spiller en stor rolle, og synergiene mellom lokalt og regionalt nivå er godt utnyttet.

• De fleste kommunene har innlemmet målene i kommuneplanens samfunnsdel, hvilket indikerer at bærekraftsmålene styrer samfunnsutviklingen. 

• Kommunene som har kommet lengst har operasjonalisert og integrert bærekraftsmålene i strategiske planer og styringsprosesser, og leder an som et eksempel for de øvrige kommunene.

Styrke samarbeid

KS skal bruke rapporten for å styrke samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, intensivere støtten til kommunesektorens arbeid med bærekraftsmålene og dele god norsk praksis både nasjonalt og internasjonalt. Som et første steg i dette arbeidet har KS og KMD inngått en politisk avtale om implementering av FNs bærekraftsmål.

- Avtalen sikrer at vi kan omsette kunnskapen fra både den nasjonale rapporten og vår egen kartlegging til felles handling på tvers av forvaltningsnivåene. Dette er ganske unikt, og vi har høye forventninger til resultatene dette kan skape, sier Bjørn Arild Gram.