Rapport: Forslag til tre alternative modeller for fremtidig organisering av norsk idrett

Alle modellene er utarbeidet med overordnende prinsipper for hvordan organisasjonen kan effektiviseres, beslutningsevnen styrkes og hvordan flere ressurser skal kunne frigjøres til mer idrettslig aktivitet. Modellene danner et godt utgangspunkt for videre debatt.

- Det er en stor glede at vi i dag kan presentere en rapport med tre ulike forslag til ny organisasjonsstruktur for norsk idrett. Rapporten er utarbeidet med et solid faktagrunnlag i ryggen som tydeliggjør organisasjonens endringsbehov. Vi ser frem til gode debatter når modellene nå skal diskuteres videre i organisasjonen, sier Karen Kvalevåg, generalsekretær i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

- Arbeidet har vært godt forankret med deltakelse fra hele organisasjonen fra første stund. Nå skal forslagene diskuteres videre i samråd med over 300 deltakere fra alle deler av organisasjonen. Disse innspillene tar vi med oss i det videre arbeidet. Etter en formell høringsrunde og eventuelle justeringer, vil forslagene behandles i Idrettsstyret 13. desember, sier Vibecke Sørensen, leder for styringsgruppen og idrettsstyremedlem.

Felles for alle modeller:

Felles for alle modellene er blant annet å sikre anvendelse av spisskompetanse i hele organisasjonen gjennom en formalisert teamorganisering for oppfølging av prioriterte fagområder både nasjonalt og regionalt. Det skal utvikles sterke fellestjenester, blant annet gjennom digitalisering. Roller og ansvar skal tydeliggjøres for de enkelte organisasjonsleddene og det skal utvikles tydeligere mål og prinsipper for oppfølging.

Sammensetningen av Idrettstinget foreslås uendret, men avholdes annethvert år, med halve styret på valg. Det foreslås færre styremedlemmer på nasjonalt og regionalt nivå, med tak på antall perioder. Styremandatet ønskes også mer spisset med tydelig ansvarsfordeling mellom styret og administrasjonen. Det skal være like regler på tvers av fellesidrettslige kretser/regioner for representasjon på krets/regionsting. Antall særkretser har et øvre tak etter antall fellesidrettslige kretser/regioner. Idrettsrådene samles i soner som gjenspeiler strukturen for interkommunale regionsråd, samt egne idrettsråd i større byer.

Særskilt for hver modell:

I modell 1 vil særforbund stimuleres ved hjelp av incentiver til å samarbeide for å effektivisere, mens antall kretser vil være lik den pågående regionaliseringen, det vil si 11, og systemet for politisk styring i særforbund og krets vil bestå.

I modell 2 vil antall kretser reduseres til syv større fellesidrettslige regioner. Organisasjonssjefene får en tydeliggjort rapporteringslinje til Norges idrettsforbund.

Antall særforbund reduseres med en tredjedel, og i tillegg samles flere i større fellesadministrative enheter/allianser. Særforbund stimuleres ved bruk av ulike incentivordninger. 

Olympiatoppen følger den fellesidrettslige regionale organiseringen, men økonomi, øvrige rammebetingelser og prioriteringer styres fra Olympiatoppen sentralt.

I modell 3 vil antall særforbund halveres og med flere fellesadministrative allianser. For kretsene foreslås det som i modell 2 en reduksjon til syv idrettsregioner, men uten egne styrer. Idrettsregionene avvikles derfor som juridiske uavhengige enheter og organisasjonssjefene rapporterer direkte til NIF. Politisk involvering fra regionene drives gjennom regionsrepresentanter valgt til Idrettstinget.

Les rapporten og se presentasjonen på Idrettsforbundets hjemmeside. 

Om moderniseringsprosjektet:

Moderniseringsarbeidet er ledet av en politisk styringsgruppe og administrativ prosjektgruppe som begge har medlemmer fra Norges idrettsforbund, særforbund og kretser. Styringsgruppen og prosjektgruppen har utpekt en administrativ arbeidsgruppe til å utarbeide rapporten. Prosjektgruppen og arbeidsgruppen er ledet av Pål K. Rønnevik, leder for forretningsutvikling og fornying i NIF. Styringsgruppen er ledet av medlem av Idrettsstyret, Vibecke Sørensen.