Prisene for brukte OBOS-boliger i Oslo-området falt markant i desember etter å ha steget nesten sammenhengende i åtte måneder, med unntak av oktober.

I desember var den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for OBOS-boliger i hovedstadsområdet 59 527 kroner. Det er 0,2 prosent lavere enn i desember 2018. 

På landsbasis gikk prisene ned med 4,9 prosent fra november til desember. Kvadratmeterprisen var på 59 152 kroner i desember. Dette er 1,3 prosent lavere enn i desember i 2018.

Overraskende svakt

OBOS-prisene har i gjennomsnitt falt med 0,9 prosent i desember i perioden 2004 – 2018. I desember i fjor falt prisene med 1,7 prosent.

– Det er vanlig sesongmønster at antall omsetninger avtar i desember. Tallene for denne måneden er basert på få observasjoner, og usikkerheten i tallene er høyere enn normalt, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS.

Hun understreker at boligmarkedet synes å være preget av høy aktivitet. Tallene viser at det ble omsatt flere OBOS-boliger i desember i år enn i fjor.

Hans Anders Skjølberg, daglig leder av OBOS eiendomsmeglere, mener at noe av årsaken til prisnedgangen i desember er å finne i den såkalte nyttårseffekten, altså at mange venter til nyåret med å legge ut boligen for salg.

– Høsten 2019 var preget av tilbudsoverskudd og at mange boliger ble solgt uten budrunde, kun forhandling. Noen har ikke fått solgt og omsetningstiden har for enkelte vært lang. De som har vært utsatt for dette har nok forsøkt å få salget på plass og valgt å akseptere en noe lavere pris for å få handelen avsluttet i desember, sier Skjølberg.

Venter moderat prisoppgang i 2020

Sjeføkonom Sissel Monsvold påpeker at boligmarkedet har vært godt balansert gjennom store deler av 2018 og 2019.

– Vi har tro på at boligmarkedet vil være bra balansert også neste år. Vi anslår at det vil bli en moderat prisvekst på rundt 3,5 prosent på landsbasis. I Oslo forventer vi en prisoppgang på rundt 5 prosent i 2020.

Hun mener utsikter til god lønnsvekst og uendret rente vil trekke opp prisene noe.

– Vi forventer at det vil være høy aktivitet i boligmarkedet. Samtidig tror vi kombinasjonen av høy gjeld i husholdningene, boliglånsforskriften og opprettelsen av gjeldsregistre vil legge en demper på etterspørselen og prisveksten.

Bekymret for Oslo-markedet

Sjeføkonomen ser med bekymring på at det ser ut til å bli bygget for få boliger i Oslo de neste årene.

– Dette har sammenheng med at det er regulert få boliger og at det har vært sterk nedgang i antall igangsettingstillatelser.

Novembertallene fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble gitt 2477 igangsettingstillatelser i Oslo, det er vel 19 prosent lavere enn i samme periode i 2018. Samtidig har folketallet økt med 9264 de tre første kvartalene i år, mot 6417 i samme periode i 2018. Antall ferdigstilte boliger er også ventet å avta markant.

– Dette taler for at prisveksten i Oslo blir høyere enn i landet ellers, sier Monsvold, og fortsetter:

– Det er et problem at tomteprisene i pressområdene stiger kraftig, spesielt i Oslo-området. Gode og rimelige boliger til alle er et av de viktigste velferdspolitiske målene i vårt samfunn.  Det er bred politisk oppslutning om den norske modellen som gjør at mange kan bygge formue gjennom å eie sin egen bolig. God tomtetilgang er sammen med gunstig beskatning av bolig viktige virkemidler for å få dette til. Men dessverre følger ikke alle kommuner opp med å legge til rette for tilgang til nok tomter.