Prestisjefull pris til ny forsker ved Institutt for statsvitenskap

Nils Klim-prisen tildeles hvert år en nordisk forsker under 35 år, som har utmerket seg innen Holbergprisens fagområder. Francesca R. Jensenius er i dag seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Hun tiltrer som førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, i april.

Rollemodell for yngre forskere

 "Jensenius er en fremragende statsviter", sier leder av Nils Klim-komitéen, professor Frans Gregersen.
"Hennes studier av det indiske valgsystemets betydning for de lavere kaster er banebrytende, og hennes senere arbeider er ikke mindre imponerende", forklarer Gregersen: "Hun håndterer komplekse teorier så vel som empiriske data med samme eleganse og klarhet. Jensenius’ karriere gjør henne ytterst velegnet som rollemodell for yngre forskere."

Komitéen berømmer henne også for hennes vilje til å dele sine forskningsdata med andre, samt til å påta seg mange profesjonelle verv. Jensenius studerte ved Universitetet i Oslo (bachelorgrad i statsvitenskap) og Duke University (mastergrad i sammenlignende politikk og Hindi), og hun mottok sin Ph. D.-grad ved University of California, Berkeley. Hun har mottatt Fulbright-stipend, så vel som reisestipend fra, blant andre, UC Berkeley og the American Scandinavian Foundation.

Tverrfaglig orientert

I dag omfatter hennes forskning et område som går på tvers av flere disipliner: utviklingsstudier, kjønnsstudier, komparative studier av juridiske institusjoner og bestemte gruppers økonomiske handlingsrom. For tiden jobber hun med flere artikler og en bok om forholdet mellom politiske institusjoner, valgresultater, og utvikling på lokalt nivå India. Hun holder også på med et komparativt prosjekt om hvordan lover rundt om i verden påvirker kvinner og ulike marginaliserte grupper på forskjellig vis.
Francesca R. Jensenius har blant annet forsket på rettferdighet og likestilling, og hvordan dette omsettes i praktisk politikk:

Likestilling og rettferdighet

"Jeg er opptatt av hvordan lover og regler som er ment å fremme rettferdighet eller likestilling fungerer i praksis. Hvor fort kan man se endringer i samfunnet? Hvilke konsekvenser burde vi egentlig kunne forvente oss av ulike tiltak? Hvilke uventede konsekvenser ser man? I min forskning har jeg blant annet sett på hvordan lavkaste-grupper kvoteres inn i indisk politikk. Mange har hevdet at dette tiltaket har vært “mislykket,” mens jeg finner at de har hatt en rekke positive følger som man kanskje ikke ventet seg. Et annet eksempel kan hentes fra en artikkel jeg jobber med om Mexico. Her sies det at loven fra 2007 om vold mot kvinner har hatt liten reell betydning. Men dette er fordi man har fokusert på at mange kvinner fremdeles utsettes for vold. Når vi ser på holdninger til vold ser vi derimot store endringer", forklarer Jensenius.

Ikke valgt den letteste veien

Hun håper også at denne prisen kan være en motiverende faktor for unge forskere:

"Humaniora og samfunnsfag handler om å forske på mennesker, kulturer, og relasjoner. De bidrar blant annet til å gi oss språk til å snakke om samfunnsutfordringer og empirisk kunnskap til å bygge bedre institusjoner og organisasjoner. Resultatene fra disse fagene er ikke patenterbare, men de er allikevel svært viktige for å løse både små og store samfunnsutfordringer på kort og lang sikt. Det som kanskje er litt spesielt med min forskning er at jeg har samlet mye originale data, og også at jeg ofte kombinerer ulike typer data og metoder i samme studie. Dette er åpenbart ikke alltid den letteste veien å gå og kan være tidkrevende."

"Jeg håper at andre kan bli inspirert av at juryen har lagt vekt på dette, fordi det er en anerkjennelse av at denne typen forskning verdsettes", avslutter Jensenius.