Hva former våre utdanningsløp?

Utdanningen vi velger å ta — om det blir kunst eller finans — er blant de mest avgjørende valgene vi gjør i løpet av livet. Det former ikke bare karriereløp, men også inntekt, fruktbarhet og trivsel. Etter hvert som tilgangen til utdanningsretninger utvides, spiller nå valg av utdanning en større rolle for livsløpet enn hvor lenge vi studerer.

Studien, ledet av forskere i Norge, Finland og Nederland, er den første som viser at genetiske faktorer knyttes til valg av utdanning. Forskerne analyserte genetisk informasjon og utdanningsdata fra over 460 000 personer i Norge og Finland på tvers av 10 brede fagområder, som helse, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kunst, naturvitenskap og ingeniørfag.

Hovedfunn:

1. Genetisk variasjon bidrar — moderat, men målbart — til forskjeller i spesialisering innenfor utdanningsretninger
2. Ved hjelp av nyskapende genetisk modellering identifiserte forskerne to underliggende dimensjoner, som påvirker utdanningsvalg:
   1. Teknisk vs. sosial
   2. Praktisk vs. abstrakt.

Disse dimensjonene bidrar til bakenforliggende forklaringer på folks valg, og samsvarer med etablerte samfunnsvitenskapelige modeller for yrkesinteresser.

3. De genetiske mønstrene stemmer også overens med personlighetstrekk, sosioøkonomisk status, samt mental og fysisk helse. Noe som tyder på at de reflekterer bredere livsløpsbaner formet av både biologiske og sosiale prosesser.

Det nye er ikke bare funnene, men rammeverket. Dette er blant de første studiene som anvender genetiske metoder på utdanningsfeltet, og som tolker resultatene med tilnærminger fra både genetikk og samfunnsvitenskap. Studien bygger bro mellom disipliner og viser hvordan genetiske data kan utvide — ikke erstatte — vår forståelse av sosial ulikhet.

Forfatterne advarer mot deterministiske tolkninger. De genetiske effektene er små og fungerer alltid i samspill med sosiale og kulturelle kontekster, inklusive kjønnsnormer, lærereffekter og hvordan samfunn belønner noen fag fremfor andre, selv i Norden der utdanning er universelt tilgjengelig.

— Vi håper denne forskningen inspirerer til økt forståelse for hvordan mennesker finner sine faglige veier i livet. Det handler ikke om å forutsi karrierer ut fra DNA, men om å anerkjenne at interesser, talenter og muligheter virker sammen, sier postdoktor Rosa Cheesman, UiO, som er førsteforfatter på studien publisert i Nature Genetics.