Pressemelding fra Harberg-utvalget: Stortingets kontrollfunksjoner er grundig gjennomgått

- På tvers av politisk og faglig bakgrunn har utvalgsmedlemmene hatt som ståsted at kontroll er et grunnleggende element i et velfungerende demokrati som folk har tillit til. Det ville vi trygge gjennom utvalgets arbeid, og det har samlet oss, sier utvalgsleder Svein Harberg, som mandag 1. februar overleverte utvalgets rapport til stortingspresident, Tone Wilhelmsen Trøen.

I juni 2019 satte Stortinget ned utvalget som har utredet og vurdert ulike sider av Stortingets kontrollfunksjon.

Et viktig utgangspunkt for utvalget har vært at Stortinget må ha de virkemidlene som er nødvendige for å kunne føre en effektiv og relevant kontroll med regjeringen og forvaltningen. Utvalget har gått igjennom de regelverk som gjelder for kontrollvirksomheten og foreslår noen konkrete endringer. I tilfeller der praksis eller regelverk har blitt oppfattet som uklart, har utvalget søkt å presisere dette. I enkelte tilfeller har også utvalget, i forlengelsen av sine vurderinger, pekt på ytterligere utredningsbehov.

Pandemien har aktualisert arbeidet

- Året vi har lagt bak oss har aktualisert behovet for demokratiske sikkerhetsmekanismer. Dette er nødvendig for tillit mellom folket og statsmakten i det daglige, men ikke minst i unntakstider som en global pandemi må kunne sies å være, sier Harberg.

Stortingets kontroll med regjeringen – den utøvende statsmakt – er en av Stortingets viktige oppgaver og har sentral konstitusjonell og politisk betydning. Kontrollfunksjonen er en demokratisk garanti, som skal sikre at myndighetsutøvelsen skjer etter føringene fra de folkevalgte, som skal avdekke og forhindre maktmisbruk og mangler, og gjennom det skape tillit til det norske demokratiet.

Det er snart 20 år siden forrige større gjennomgang av prinsippene og virkemidlene som ligger til grunn for Stortingets kontrollfunksjoner. I lys av dette, og den jevnlige debatten om spørsmål som berører kontrollfunksjonen, har Stortingets presidentskap bedt utvalget utrede Stortingets kontrollfunksjoner.

Foreslår endringer

Utvalget anbefaler ikke å endre regelverket for å begrense representantenes mulighet til å ta opp saker. Utvalget foreslår derfor ingen formelle skranker for kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid, representantenes adgang til å fremsette anmodningsvedtak eller når og hvordan Stortinget kan nedsette granskingskommisjoner. I stedet har utvalget valgt å gi noen anvisninger, som for eksempel hva en representant bør tenke igjennom ved utformingen av anmodningsvedtak.

Utvalget foreslår flere tiltak, deriblant:

• Det etableres en enhetlig organisering av Stortingets eksterne organer. Det er viktig for utvalget å understreke disse organenes uavhengighet, og anbefaler at Riksrevisjonen, Norges institusjon for menneskerettigheter, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) og Ombudsnemnda for Forsvaret organiseres med et styre som utnevnes av Stortinget som øverste organ, og at de ansetter sine leder selv. Unntaket er Sivilombudet, som fremdeles skal være et personlig verv.
• Utvalget fremmer forslag til ny lov for Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen.

o   Lovforslaget viderefører i hovedsak dagens ordning. Det foreslås enkelte endringer for at ombudet skal være lett tilgjengelig og for at ombudet skal ha verktøyene som er nødvendige for best mulig å ivareta sin funksjon..

• Utvalget fremmer forslag til lov om Ombudsnemnda for Forsvaret.

o   Lovforslaget er utarbeidet til erstatning for dagens instruks.

o   Lovforslaget presiserer og rammer inn nemdas arbeidsområde og intern organisering.

Utvalget har også sett på revisjon av Stortingets administrasjon, og anbefaler at det opprettes en intern revisjon på Stortinget. Utvalget har kommet til at ekstern revisjonen av Stortingets administrasjon bør innrettes slik at det både foretas finansiell revisjonen og revisjon av andre saksforhold som måtte framkomme gjennom risikoanalyser. Utvalget har ikke tatt stilling til om den eksterne revisor bør være Riksrevisjonen eller en annen ekstern revisor.

Les utredningen fra utvalget her:Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon

Utvalgets medlemmer:

Utvalget har bestått av femten medlemmer oppnevnt av Stortingets presidentskap. Samtlige av partiene på Stortinget har vært representert i utvalget med ett utvalgsmedlem hver, med unntak av Høyre og Arbeiderpartiet, som har hatt to medlemmer hver. I tillegg har utvalget hatt fire partipolitisk uavhengige medlemmer, oppnevnt på grunnlag av særlig fagkompetanse. Utvalget har således hatt en bred politisk sammensetning med kvalifiserte fagpersoner på relevante felt som har arbeidet sammen med de folkevalgte. På tidspunktet for utvalgets avgivelse av innstillingen, hadde utvalget følgende medlemmer:

–            Stortingsrepresentant Svein Harberg (H) (leder)

–            Stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap) (nestleder)

–            Stortingsrepresentant Dag Terje Andersen (Ap)

–            Stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad (H)

–            Stortingsrepresentant Marit Arnstad (Sp)

–            Stortingsrepresentant Petter Eide (SV)

–            Stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold (Krf)

–            Stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (V)

–            Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (R)

–            Stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG)

–            Vararepresentant til Stortinget Carl I. Hagen (Frp)

–            Professor Eirik Holmøyvik

–            Professor Benedikte Moltumyr Høgberg

–            Professor Jostein Askim

–            tidl. ekspedisjonssjef Riksrevisjonen Therese Johnsen

Seniorrådgiver Kristian Reinert Haugland Nilsen og tingrettsdommer Åsne Julsrud har vært sekretærer for utvalget.