- Stortingets løfte om kompensasjon for skattesvikt, inntektsbortfall og kostnadsøkninger er et positivt signal til kommunesektoren. Det gjør det enklere for kommunene å ta vare på innbyggere og næringsliv i en krevende tid. Men det er behov for at staten gir enda større trygghet om at den samla kommuneøkonomien for 2020 vil bli sikret. Dette må følges videre opp fram mot RNB, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.

Stortinget vedtok tirsdag den tredje tiltakspakka i forbindelse med korona-pandemien. Stortinget bevilger om lag fem milliarder kroner til kommuner og fylker i kompensasjon for virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og økte utgifter på grunn av Koronaepidemien.

- De 3,75 milliardene som legges inn i kommunerammen allerede nå vil med all sannsynlighet måtte økes betydelig når Revidert nasjonalbudsjett legges fram i mai. Da vil det være mulig å ha et bedre samlet anslag for behovet. Men det er liten tvil om at det vil være langt større enn det vi vet i dag.

Det er også viktig at blant annet utviklingen i sosialhjelputgifter tas med i beregningen av kompensasjon for merutgifter og inntektssvikt i kommunene som legges fram i RNB, sier Gram.

KS mener at det også er en viktig og positiv avklaring at tapte billettinntekter i kollektivtrafikken dekkes, i første omgang nå med en milliard kroner til fylkeskommunene, at det er bevilget 150 millioner kroner til bredbånd, og at Stortinget fremhever betydningen av kommunenes rolle i å sikre arbeidsplasser gjennom kjøp av vedlikeholds- og anleggstjenester.

- Vi vet allerede nå at både fylkeskommuner og kommuner kan forsere vedlikeholdsplaner og styrke etterspørselen etter tjenester i bygge- anleggs og entreprenørbransjen over hele landet. Det er derfor positivt at Stortinget understreker kommunenes rolle i en kommende tiltakspakke. KS anbefaler en modell for fordeling som er enkel og ubyråkratisk, slik det ble gjort i tiltakspakken i 2009, sier Gram.

KS ønsker fortsatt en tett dialog med regjering og Storting om oppfølgingen av de forpliktelsene som ligger inne i prinsippvedtaket nå, for at det følges opp i praksis med full kompensasjon når RNB legges fram. Det gjelder både reduserte skatteinntekter, andre inntektsbortfall og kostnadsøkningene.