Politiet legg bort usynleg vald i heimen

-   Politiet trur ofte på den fornærma, men dei er ikkje i stand til å bevise kva som har skjedd fullt ut. Det seier Geir Aas, førsteamanuensis i politivitskap ved Politihøgskolen.

I 2005 kom det ein ny paragraf i Straffelova .Den skulle fange opp langvarig mishandling i heimen, ikkje berre enkelthendingar av vald.

-   Viss styresmaktene verkeleg vil noko med denne lovendringa, må dei utstyre politiet med langt meir ressursar enn dei har i dag. Politiet druknar i saker av denne typen, og dei klarer berre å etterforske ein brøkdel, seier Aas.  

Hanstår bak studien som er formidla i tidsskriftet Nordisk politiforskning. Her har han undersøkt korleis mishandlingssaker har utvikla seg etter at dei vart melde til politiet. I tillegg har han intervjua til saman 43 norske politietterforskarar, dommarar og statsadvokatar. Føremålet har vore å evaluere mishandlingsparagrafen i Straffelova på oppdrag for Politidirektoratet.

Aas samanfattar slik:

Rundt 70 prosent av sakene leggast bort, først og fremst på grunn av mangel på bevis. Politiet manglar ressursar til å følgje opp sakene, og i tillegg er lovverket vanskeleg å tolke. For kva vil det eigentleg seie å bli mishandla over tid? Og kva er psykisk vald, som i Straffelova fell inn under terminologien «andre krenkelser»?  

Les meir om studien på Politihøgskolen sin nettside