Caritas Norge

Paven med signal om å støtte de undertrykte

Del

- I en verden der overskriftene preges av journalisten Jamal Khashoggis forsvinging fra Saudi-Arabias ambassade i Tyrkia, og der mange prester risikerer livet og likvideres fordi de står opp for grunnleggende menneskerettigheter, er Pave Frans' helligkåring av erkebiskop Oscar Romero viktig. Det mener Alexander Golding, fagsjef i Caritas Norge.

Helligkåringen skjer i Vatikanet i Roma kommende søndag. Oscar Romero ble skutt mens han feiret gudstjeneste den 24. mars 1980 El Salvadors hovedstad, San Salvador.Uten frykt for sitt eget liv, hadde han ved gjentatte ganger og med økende kraft kritisert makteliten og militærets maktmisbruk og manglende vilje til å ta fatt på sosiale og økonomiske forskjeller i landet.I dag, 

Prester blir likvidert

38 år senere, kan man snakke om drapsbølger på prester både på Filippinene og i Mexico.Golding viser blant annet til drapene på tre prester i Mexico i april og mener det er betimelig å anta at det er en sammenheng mellom disse drapene og at Kirken og flere prester har vært tydeligere i sin kritikk av myndighetene.

- Det er grunn til å mistenke at grupper som støtter myndighetenes linje står bak flere av de likvideringene vi ser i Mexico, men også på Filippinene, forteller Golding. 

På Filippinene knyttes angrep på prester i dag til den kritikk kirken kommer med om president Dutertes umenneskelige narkotikapolitikk. Under Dutertes presidentskap er likvidering av narkotikamisbrukere og narkotikalangere blitt en del av politiets ordinære virkemidler.

Langvarig drapsbølge i Mexico

I Mexico snakker man nå om en langvarig drapsbølge på prester. De siste seks årene skal et tyvetalls prester ha blitt regelrett likvidert eller kidnappet for senere å ha blitt dumpet døde i veikanten. Til tross for at Mexico ikke er del av en væpnet konflikt, er landet et av de farligste i verden å være prest i. Lite er gjort for å avsløre grupper og motiver bak prestedrapene i Mexico, men mange setter også disse drapene I sammenheng med at prester i større grad har tatt til order for kritikk av myndighetene.

Golding mener at Pave Frans med helligkåringen av Oscar Romero sender en tydelig oppmuntring til prester og andre som risikerer livet i land som Mexico. Men han fremhever også at det er en oppfordring også til legfolk og prester, i trygge land, til å stå opp mot fremmedfrykt, stigmatisering og radikalisering.

Nøkkelord

Kontakter

Om Caritas Norge

Caritas Norge
Caritas Norge
Storgata 38
0182 Oslo

+47 23 33 43 60http://www.caritas.no

Globale utfordringer – lokale løsninger

Caritas Norge er en hjelpeorganisasjon som arbeider for å bedre hverdagen for mennesker i Norge og i land i Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Caritas Norge ble opprettet 1952 som Norsk Katolsk Flyktningehjelp. I 1964 ble Caritas Norge en selvstendig stiftelse. Styret er Caritas Norges øverste organ og blir valgt av rådsmøtet, hvor alle menighetene i Den katolske kirken i Norge har stemmerett. Les mer om Caritas Norges organisering i Caritas Norges vedtekter.

Følg saker fra Caritas Norge

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Caritas Norge på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Caritas Norge

Climate change: An insurmountable obstacle to achieving zero hunger?14.10.2019 14:33:10 CESTPressemelding

The Zero Hunger Conference 2019 gathers experts and practitioners on World Food Day, on October 16, to discuss solutions to the greatest dilemma in our time – sustainable food systems. After decades of decline, malnutrition began to increase in 2015, and more than 821 million people suffer from hunger in the world today. Ten years before the deadline, it is clear that the 2030 zero hunger target will not be achieved unless we manage to get back on track. The conference will last from 09.00 to 13.00.

Caritas gratulerer Abiy Ahmed11.10.2019 14:13:54 CESTPressemelding

Caritas Norge gratulerer Etiopias statsminister Abiy Ahmed med tildelingen av Nobels Fredspris. Han får prisen for fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea, som markerte slutten på tiår med krig mellom de to nabolandene. - Det er all grunn til å applaudere tildelingen av fredsprisen til Abiy Ahmed. Fredsforhandlingene han forpliktet seg til i det han ble valgt til president endte i en avtale som avsluttet en lang og komplisert konflikt, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg. Eritrea var i en føderasjon med Etiopia frem til 1993, da landet ble selvstendig etter 30 år med frigjøringskamp. Det brøt ut en grensekrig mellom landene fra 1998-2000. Fredsavtalen som ble signert i år 2000 ble aldri respektert av partene, og de to landene har befunnet seg i en «no war/no peace»-situasjon siden den gang. Da statsminister Abiy Ahmed ble tilsatt prioriterte han fredssamtaler med Eritrea, aksepterte den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og fikk dermed slutt på den lange

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom