Rapporten Forskning og innovasjon til pasientens beste, Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2019 er laget på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten er den syvende i rekken og ble overrakt helse- og omsorgsminister Bent Høie i et videomøte fredag 29. mai.

Les hele rapporten

Statsråden trakk fram det gode arbeidet som gjøres innen forskning og utvikling i sykehusene, både den økte brukermedvirkningen, økningen i kliniske studier og mangfoldet i prosjektene landet over.

– Vi er inne i en spesiell tid som så tydelig viser oss hvor viktig forskning og utvikling er. Jeg vil benytte anledningen til å takke for den imponerende innsatsen dere har lagt ned for å koordinere og igangsette forskning på covid-19. Det er allerede satt i gang flere studier og vi ser også en stor grad av både nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Dette er nyttig kompetanse og erfaring, med stor verdi både for pasienter og for helse- og omsorgstjenestene, også etter koronakrisen, sier Bent Høie.

Helse Vest har, på vegne av de regionale helseforetakene, koordinert arbeidet med rapporten for 2019.

– Prosjektene som presenteres i rapporten viser noe av spennvidden i forsknings- og innovasjonsaktiviteten på små og store sykehus rundt omkring i landet, sier fagdirektør i Helse Vest, Baard-Christian Schem. – I tillegg til kreftforskning er mental helse, hjerte- og karsykdommer og hjerne- og nervesystem fagområder det blir forsket mye på. Og spesielt gledelig er det å se at brukerne får delta i stadig flere prosjekter.

Brukerne mer involvert

Rapporten viser at brukerne de siste årene har fått langt større medvirkning i forskningen i sykehusene. I 2014 ble 20 prosent av de regionale forskningsmidlene tildelt prosjekter med brukermedvirkning. I 2019 var tallet 75 prosent.

– Det er et tydelig signal om at brukernes stemmer i forskningen er viktig for gode helsetjenester. Brukermedvirkning bidrar til at brukernes perspektiv, behov og erfaringer blir reflektert i forskningen. Brukere deltar, blant annet, i referansegrupper, forskingsnettverk og i forskningsgrupper, sier Schem.

Rapporten gir eksempler på forskernes ønske om å utvikle en enda bedre helsetjeneste for pasientene. I noen av prosjektene som presenteres er pasientens stemme spesielt tydelig, med et klart budskap om at brukernes bidrag i forskningen er viktig for gode helsetjenester.

Forskning på en god start

I rapporten presenteres 18 aktuelle prosjekter fra spesialisthelsetjenesten.

Flere av prosjektene er knyttet til fødsel og nyfødte, og viser blant annet forskning på setefødsel, gjenoppliving av nyfødte, oppfølging av mødre med bipolar lidelse, og hvordan foreldre bedre kan forstå barn som er født for tidlig.

Vitenskapelige publikasjoner fortsatt opp 

I rapporten presenteres nøkkeltall fra ulike kilder for å gi et mer helhetlig bilde av innovasjons- og forskningsaktiviteten i helseforetakene. Tallene viser at antall vitenskapelige publikasjoner fortsetter å stige. I 2019 var tallet 4 550, som er en fordobling fra 2008. Antallet avlagte doktorgrader går også opp og er nå på like over 300 i året. Det er flest kvinner som publiserer og disputerer. Det er også flest kvinner i nye ph.d.-stillinger, mens fordelingen mellom kjønnene er tilnærmet lik for postdoktor- og forskerstillinger.

Innovasjon måles i helseforetakene blant annet gjennom kommersialisering av ideer gjennom TTO-ene. En jevn økning i rapportering av innovasjonsprosjektet indikerer økt fokus på registrering og oppfølging.

Mer utdypende informasjon finnes i de regionale helseforetakenes forskningsportal