Oslo-verksteder doblet bruken av brukte bildeler

Siden sommeren 2021 har Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB, jobbet sammen med en rekke bilverksteder for å øke andelen brukte bildeler.  

– Vi har sett størst økning hos verkstedene i Oslo. Det har doblet seg, og viljen til å bruke brukte deler i bilreparasjoner øker i takt med vår og resten av forsikringsbransjens satsning på dette, sier Geir Lars, leder for motortakst i Fremtind.  

– I tillegg til at vi kjøper biler vi gjenbruker deler fra har vi også gode leverandører av brukte deler. Vi jobber for å få opp andelen, men alle aktørene i bransjen må være med på dugnaden, sier Lars-Erik Bakken, leder for bilskade hos bilforhandler Birger N. Haug.  

Reparasjoner og gjenbruk av bildeler reduserer klimautslipp og gir en mer sirkulær bil- og verkstedsbransje. I Sverige ligger andelen brukte deler i bilreparasjoner på totalt 14 prosent, men i Norge er andelen knapt to prosent.  

– Selv om vi ser bedring hos mange verksteder har vi langt igjen til nivået hos søta bror, sier Larsen.

Resultatene lar vente på seg

Fremtinds mål er å firedoble andelen brukte bildeler i reparasjoner, fra nær to prosent til ti prosent de neste tre årene. Om alle forsikringsselskapene gjør dette kan bransjen redusere det årlige C02-utslippet med over 6000 tonn. ​Det tilsvarer over 70 000 flyreiser fra Oslo til Bergen.  

Denne målsetningen er nærmest uoppnåelig om ikke flere aktører gjør endringer.  

– Vi jobber for å øke andelen brukte og likeverdige bildeler, men resultatene lar vente på seg. Det er flere hindringer på veien, og vi har kun klart å øke andelen med én prosent. Bilbransjens verdikjede er ikke bærekraftig i dag, blant annet fordi det er mer lønnsomt å bruke nye bildeler fremfor brukte, og logistikken må forbedres, sier Kristine Falkgård, direktør for bærekraft i Fremtind. 

Bruker kvalitet og logistikk som forklaring 

Piloten til Fremtind viser at andelen brukte deler avhenger i stor grad av om bilen er nyere eller eldre enn fem år, som er normal garantiperiode. Bilkonsernene og -importørene oppgir garanti, kvalitet og logistikk når de forklarer hvorfor ikke brukte deler benyttes ved reparasjon av nyere biler.  

– Det er mye å hente på faktorer som kvalitet, leveringstid, forutsigbarhet og lønnsomhet. Det er stor variasjon på hva vi selv mener er en god nok brukt del og hva vi tidvis får tilsendt. Jeg skulle gjerne sett at dette var en lønnsom dugnad som gav effekt på miljøet, sier Bakken hos Birger N. Haug.

Brukte deler fra en syv eller åtte år gammel bil, med en kjørelengde på 150 000 km, har lavere kvalitet enn delene fra en bil som for eksempel er tre år.  

– Det er et paradoks at det ikke brukes brukt deler i reparasjon av nyere biler. Sier egentlig bilprodusentene at brukte deler fra biler som fremdeles er innenfor garantiperioden, ikke er gode nok? Hvor god kvalitet er det på bilen i utgangspunktet da, spør Larsen. 

Få insentiver til å skape endring 

Aktørene i bil- og verkstedsbransjen, som tjener på dagens verdikjede, ønsker å bidra til en mer sirkulær bransje, men de er opptatt av det ikke går på akkord med fortjenesten. De har dermed få insentiver til å endre på dagens situasjon. 

– Tallene og erfaringene vi har gjort oss i piloten viser at det er policyer og kanskje holdninger hos de største bilkonsernene som er avgjørende for andelen av brukte deler, sier Larsen.  

Fremtind er i dialog med de fleste aktørene i bilbransjen.   

– Vi ønsker enda tettere dialog og samarbeid på dette feltet, slik at vi sammen kan skape en mer sirkulær bil- og verkstedsbransje, sier Falkgård.