Optiske sensorer kan måle innholdsstoffer i mat
Nofima-stipendiat Tiril Lintvedt har undersøkt hvorvidt det er mulig å gjøre detaljerte kvalitetsmålinger av råvarer direkte på produksjonslinjen. Hennes forskning viser at målinger med Raman-spektroskopi gir mange muligheter.
Mer spesifikt har Tiril undersøkt hvorvidt det er mulig å bruke Raman-spektroskopi til å måle fettsyresammensetning i laksefileter eller fett, protein, bein og kollagen i restråstoff fra kylling og kalkun.
Teknologisk utvikling åpner nye muligheter
Den teknologiske utvikling gir matprodusenter langt bedre muligheter for prosesstyring og produktdifferensiering, kvalitetskontroll og sortering av råstoff og råvarer. Optiske sensorer, som brukes i spektroskopiske målemetoder, blir stadig raskere, rimeligere og mer presise.
Det finnes flere ulike hurtige og ikke-destruktive spektroskopiske målemetoder. De egner seg til forskjellige råvarer og målebehov.
Detaljerte målinger direkte på produksjonslinjen er utfordrende
– Raman-teknologien, som jeg har studert, har blitt både rimeligere og bedre. Nå er det mulig å gjøre eksakte målinger over større områder enn tidligere, men det er fortsatt utfordringer knyttet til å måle ved eksponeringstider som er lave nok til å holde tritt med hastighet på for eksempel transportbånd. I tillegg blir målingene påvirket av store variasjonene i arbeidsavstand som følge av varierende tykkelse og mengde på råvarene, forteller Tiril Lintvedt.
Utfordringene hun nevner knytter seg til hvor lang eksponeringstid som trengs for å kunne fange opp nødvendige detaljer i råvarene. Hvis man skal måle for eksempel i laksefileter mens de beveger seg på produksjonslinjen i normal produksjon, må måleinstrumentet som i Tirils forsøk er en Raman-probe, måle både svært detaljert og presist – og raskt.
– Det finnes ingen Raman-løsninger inline i matindustrien i dag. Dagens spektroskopiløsninger i bruk, som for eksempel NIR, er ikke like sensitive for variasjoner i avstand eller tykkelse, med dagens løsninger klarer ikke å måle med samme detaljrikdom som Raman. Foreløpig er derfor Raman-målingene bedre egnet til hurtige målinger ved siden av produksjonslinjen, for enkeltprøver. Slike målinger kan også ha høy verdi for industrien. De gir muligheter for hyppige tilbakemelding på kvalitet, og per i dag finnes det ingen slike løsninger, påpeker Tiril.
Fra laboratorier til industriell produksjon
Det må svært detaljerte målinger til, helt ned på molekylnivå, for å kunne kartlegge fettsyresammensetning i laksefileter eller fett, protein, bein og kollagen i restråstoff fra kylling og kalkun. Til slike målinger egner Raman-spektroskopi seg spesielt godt.
– Tidligere ble Raman bruk i laboratorier, innen utvikling av kostbare produkter som medisiner. Med bedre og rimeligere løsninger åpner det seg nye muligheter for industriell bruk også innen matproduksjon. Det er dette potensialet jeg har utforsket i min doktorgrad, og resultatene viser stort potensial for utvikling av nye Raman-applikasjoner innen kvalitetsdokumentasjon, sortering, prosessanalyse og sanntids prosesskontroll i matindustrien, sier Tiril.
Etter endt disputas fortsetter hun som post doc i DigiFoods - Senter for Forskingsdrevet Innovasjon, og vil fortsette arbeidet med å utvikle Raman-applikasjoner for matnæringene.
Fakta om doktorgraden
Tiril Lintvedt disputerer 11. mai. Tittelen på avhandlingen er Raman spektroskopi for målinger av matkvalitet i prosesslinjen.
Disputasen finner sted hos Nofima i Anton Skulbergs Auditorium. Prøveforelesningen starter kl.10.15. Veiledere er Professor Achim Kohler (NMBU), seniorforskerne Jens Petter Wold) og seniorforsker Nils Kristian Afseth (begge i Nofima).
Doktorgraden er finansiert av Norges forskningsråd og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Aktuelle prosjekt er, henholdvis SFI DigiFoods og Matpiloten (grant numbers 309259, 296083) og Precision (grant number 314111)
Nøkkelord
Kontakter
Jens Petter WoldNofima, Råvare og Prosess
Tel:959 79 749jens.petter.wold@nofima.noNils Kristian AfsethForsker
Tel:+47 958 40 641nils.kristian.afseth@nofima.noWenche Aale Hægermark
Tel:+47 93 20 34 00wenche.aale.hagermark@nofima.noNofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte.
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Studerte følelser for sjømat24.4.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Pris har noe å si. Tilgang på gode oppskrifter like så. Forbilder og inspirasjon er også viktig. Men hva med følelser for sjømat? Kan emosjoner ha noe å si for forbruket av sjømat blant unge i Norge?
Nytt torskeprodukt reduserer klimaavtrykket11.4.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Når torsken pakkes i Vesterålen i ny emballasje, sparer det klimaet. Nye produkter får ned klimagassutslippene med 30 prosent.
Solbærtoddy – perfekt til påsketuren28.3.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
En varm kopp solbærtoddy gjør godt, uansett om du tilbringer påsken med skiturer i fjellheimen, fotturer i byen, skogen eller langs kysten. Det er det flere grunner til.
Nå skal også torskens sæd bli til godsaker6.3.2024 08:05:16 CET | Pressemelding
Kan spermien til torsken brukes til noe annet enn å lage nye «torskebabyer»? Å jada! Den kan ved hjelp av moderne utvinningsmetoder bli til nye, verdifulle produkter som olje og proteinpulver – som igjen kan bli til både mat og skjønnhetsprodukter.
Fungerer ferskfiskordningen?6.2.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Fungerer ordningen med kvotebonus for å strekke torskesesongen lenger ut over året? Nofima har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet evaluert ferskfiskordningen ut fra vurderinger om økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom