Opptak av hardingfele og håndtering av epidemi inn på Norges dokumentarv

Et av de tre er arkivet etter Robert Savosnick, én av få norske jøder som overlevde holocaust. Codex Rantzovianus, som inneholder den komplette Gulatingsloven på norrønt, er et annet. Det siste arkivet som blir tatt inn i Norges dokumentarv denne gang kommer fra Bergens likbrendingsforening, og viser hvordan holdningene til gravferd endret seg i Norge på slutten av 1800-tallet.

Se opptak fra lanseringen her

Se alle dokumentene i Norges dokumentarv her

Norges dokumentarv er del av UNESCOs «Memory of the World»-program, etablert i 1992. I Norge forvaltes programmet av Den norske komiteen for verdens dokumentarv. Komiteen nedsettes av Kulturrådet etter samråd med Den norske UNESCO-kommisjonen, men består av eksterne fagpersoner. Kulturrådet er også sekretariat for komiteens arbeid.

– Det har vært svært mange gode nominasjoner, og vi har landet på seks dokumenter og arkiv som viser frem en bredde i norsk historie både når det gjelder tematikk, tidsepoke og medietyper, sier Synne Stavheim, som leder den norske komiteen. Hun er til daglig fagdirektør i Arkivverket, mens komiteen ellers består av representanter fra Museumsforbundet, Sametinget, Riksantikvaren, Arkivforbundet og Nasjonalbiblioteket.

– Dokumentene vi har valgt ut viser viktige nasjonale milepæler i vår historie. Samtidig viser dokumentene at Norge stadig er et land i endring, sier Stavheim.

Tidligere er blant annet Norges eldste brev fra 1989, Bjørnstjerne Bjørnsons håndskrevne eksemplar av «Ja, vi elsker» fra 1863 og Bjørge Lilleliens kommentar da Norge slo England i 1981 innlemmet i Norges dokumentarv.

Disse seks dokumentene innlemmes i Norges dokumentarv i dag:

Gulatingslova ‐ Codex Rantzovianus
År: 1000
Codex Rantzovianus inneheld den komplette Gulatingslova og er skrive på norrønt, ikkje på latin. Lova er inndelt i bolkar med tema som dekkjer alle vitale samfunnsområde, slik som arv, odel, forsvar, giftarmål, kjøp/sal, kristenrett, landleige, straff ved drap, skade eller tjuveri m.m. Mange særnorske rettar som framleis vert halde i hevd, vart først nedskrive i Gulatingslova. Gulatingslova er også den eldste kjente og bevarte lovsamlinga i dei nordiske landa. Lovsamlinga er unik i europeisk rettstradisjon. Den er og eit vitne på den sterke egalitære tradisjonen vi har i norsk styresett, som går langt bakover i tid. Gulatingslova er eit unikt, vakkert illustrert manuskript, med stor nasjonal, nordisk, og internasjonal verdi. Sjølv om manuskriptet er oppbevart hjå Det Kgl. Bibliotek i København heilt frå det vart gjeve som gåve frå Christian Rantzau under unionstida, er det ingen tvil at dette er eit viktig historisk dokument for Noregs demokrati og styresett

Koleralasarettet i Bergen
År: 1848 - 1849
Det er få bevarte kilder i Norge som kan belyse en omfanget av en epidemi og smitteveiene i et lokalsamfunn. Protokollene er et eksempel på lokale myndigheters håndtering av en epidemi for over 170 år siden. Kildene ble også brukt til nyskapende forskning om behandling av kolera i samtiden. Protokollene fra koleralasarettet i Bergen representerer en økt forståelse av smittsomme sykdommer i utvikling av en et norsk helsevesen på 1800-tallet.

Bergens likbrendingsforening og Norges første krematorium
År: 1893 - 1914
Utvalget av arkivdokumenter viser et skifte i holdninger til gravferd i Norge på slutten av 1800-tallet. Dette er et tema som ellers er lite nedfelt i skriftlige kilder. Kildene dokumenterer planene og byggingen av det første krematoriet i Norge, som ble åpnet på Møllendal i Bergen i 1907.Krematoriesaken er et eksempel på at en sak som etterhvert blir stor og omfatter hele samfunnet, kan starte som små og individuelle initiativ fra enkeltpersoner. Materialet dokumenter at kremasjonssaken var viktig for sterke krefter i samfunnet i denne brytningstiden. Det er et tema som har hatt stor betydning for åndsliv, byplanlegging, arealbruk, helseforhold og kultur i tiden som har fulgt etter

Narve Skarpmoens lydopptak av norsk folkemusikk
År: 1903 - 1904
Narve Skarpmoens lydopptak av norsk folkemusikk 1903-1904 er de eldste lydfestinger av folkemusikk vi kjenner her til lands. De er også den første kjente lyddokumentasjonen av hardingfelespill. På opptakene hører vi fire lokale hardingfelespillere fra Sigdal og Numedal. Lydfestingen dokumenterer derfor lokalt bygdespill, med friere og mer særegen framføringspraksis enn andre kjente fonografopptak av folkemusikk. Opptakene er unike, har stor musikkhistorisk betydning og utgjør i tillegg viktig lydhistorisk dokumentasjon.

Arkivet etter Robert Savosnick 
År: 1900 - 2013
Arkivet inneholder en stor mengde materiale knyttet til Robert Savosnick sitt virke som holocaust-tidsvitne, fra en av få norske jøder som overlevde de nazistiske utryddelses- og konsentrasjonsleirene. Videre omfatter arkivet en stor mengde unike og sjeldne levninger fra den norske historien om holocaust. Materialet dokumenterer med det både norsk og internasjonal historie. Det er viktig at arkivet både viser Savosnick sin egen historie og erfaring som tidsvitne, men også at det dokumenterer hvilken plass holocaust har fått i norsk historie, ordskifte og minnekultur i ettertid. 

Minnetavle av sisti reinskinn signert av H.M. Kong Olav V, 9. oktober
År: 1989
Minnetavlen av sisti reinskinn som H.M. Kong Olav V signerte i forbindelse med åpningen av det første Sametinget 9. oktober 1989 er utstilt i sametingsbygningen i Karasjok. Tavlen består av et garvet reinskinn spent opp i en ramme på tradisjonelt vis. I ettertid er kongens signatur blitt sydd inn med tinntråd på skinnet for å bevare den. Minnetavlen dokumenterer viktigheten av Kongens tilstedeværelse ved etableringen av Sametinget som folkevalgt organ og første urfolksparlament. Det er et sterkt symbol på styrkingen av samenes politiske likeverd, identitet, kultur og samfunnsliv. Som en del av registret til Norges dokumentarv vil det unike reinskinnet – med sin særegne estetiske uttrykksform - synliggjøre en sjelden historisk hendelse, og bidra til økt anerkjennelse av samenes politiske status i Norge.