Oljeaktivitet i nord krever mer samhandling

Petroleumsaktiviteten i nordområdene har økt de siste årene. Klima, isforhold og mørketid, sammen med dårlig utbygd infrastruktur, gjør det vanskelig å redusere konsekvensene av et utslipp. Undersøkelsen viser at det er god tilgang på oljevernressurser, men utstyret er ikke tilpasset forholdene i Barentshavet. Det er ikke bekreftet med øvelser at oljevernet vil fungere som planlagt i farvann med is.

– Miljødirektoratet, som stiller krav til beredskapen, og Kystverket, som har ansvar for den nasjonale oljevernberedskapen, samarbeider ikke godt nok. Ved en ulykke vil det også være krevende å koordinere de private og offentlige aktørene, påpeker Foss.

Oljeselskapene har hovedansvaret for beredskapen, men både staten og kommunene har en viktig rolle dersom det skulle skje en ulykke. Kystverket skal kunne overta ledelsen av oljevernaksjonen, men etaten har lite kjennskap til oljeselskapenes beredskapsplaner. Grensen mellom statlig og kommunal beredskap er heller ikke tydelig.

Stortinget har besluttet at det skal være petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Enkelte av leteboringene innebærer høy miljørisiko i et sårbart område. Miljømyndighetene må styrke samarbeidet med næringen for å sikre at det blir gjort bedre vurderinger av tiltak for å redusere risikoen.

I tillegg har petroleumsmyndighetene og miljømyndighetene for liten dialog om planlegging og oppfølging av miljøtiltak ved utbygginger i petroleumsvirksomheten. Det er viktig at miljømyndighetene er mer aktive tidligere når oljeselskapene planlegger utbyggingen, og Oljedirektoratet må involvere Miljødirektoratet tettere for å vurdere kostnader og nytte av miljøtiltak.

Riksrevisjonen la fram undersøkelsen av myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene for Stortinget 26. mars.

Les hele undersøkelsen her.