– Jeg tror det er umulig å leve uten et problematisk forhold til sin mor og sin far. Dette belyser Elektra ved å gjøre det ekstremt, sier regissør Ole Anders Tandberg. 

Elektra inn i vår tid 

Elektra dyrker sin døde far og drømmer om at broren skal komme hjem og drepe moren. Sammen med Hugo van Hofmansthal skrev Richard Strauss’ operaen som slo ned i en bombe i 1909 – og som fortsetter å røske tak i oss.  

Når Ole Anders Tandberg vender tilbake til Operaen etter sin kritikerroste Rigoletto, tar han Elektra ut av sitt slott fra oldhistorisk tid, og plasserer henne i et forfallent Block Watne-hus. Huset er signert scenograf Erlend Birkeland. Kostymene står Maria Geber for og lysdesign er ved Clement Irbil.  

Sjelden mulighet å se Elektra i Oslo 

Det er 14 år siden Elektra av Richard Strauss sist ble satt opp ved Den Norske Opera & Ballett. Verket har blant operahistoriens største orkestre, denne gangen med 97 musikere i graven som spiller på 40 ulike instrumenter. Den musikalske ledelsen for solister, operakor og orkester er ved Petr Popelka.  

– På scenen står et sangerlag som demonstrerer hvilken kraftprestasjon opera kan være. Alle nyanser av menneskesjela, også det mørke i oss vi skammer oss over, får her et vokalt uttrykk, sier operasjef Randi Stene.  

Strauss-kjenner Gun-Brit Barkmin synger rollen som Elektra. Elisabeth Teige vender tilbake til Oslo etter braksuksess i Bayreuth for å Strauss-debutere med Krysotemis, og deres bror Orestes synges av Yngve Søberg. Bak moren Klytaimnestra står Anna Larsson og Magnus Staveland er hennes elsker Aigistos. Den fortrolige oppsynsdamen synges av Eli Kristin Hanssveen, en ung tjener synges av Simen Bredesen og en gammel tjener av Johann Dornwald. De fem tjenestepikene består avTone Kummervold, Christina Jønsi, Melissa Baug, Hedvig Haugerud og Eva Langeland Gjerde.