Økt trygghet for inntekt og arbeid

- Jeg vil gratulere Fellesforbundet med et godt resultat, som både styrker medlemmenes kjøpekraft og gir økt trygghet for arbeidsplasser og sysselsetting, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i en kommentar til enigheten i oppgjøret, som kom mer enn 22 timer på overtid etter fristen.

Det gis 50 øre timen i generelt tillegg, minstelønnssatsene økes, det skal forhandles lokalt der det er rom for det, og Fellesforbundet har kjempet fram en rekke andre rettferdighetskrav. 

- Resultatet sikrer trygghet og rettferdighet i norsk arbeidsliv, midt i en krevende situasjon for landet. Det ville vært usolidarisk med et nulloppgjør, som arbeidsgiverne krevde i utgangspunktet. Da ville medlemmene i praksis gått ned i lønn. Man kan ikke la arbeidsfolk gå ned i lønn når hjulene i samfunnet skal holdes i gang, sier Gabrielsen.

 

Lønnsoppgjøret i år er et hovedoppgjør, som finner sted annethvert år og der det ikke bare skal forhandles om lønn, men at også andre elementer i tariffavtalene kan forhandles om.

Årets oppgjør er et forbundsvist oppgjør. Det såkalte frontfaget i industrien forhandler først og setter normen for de øvrige oppgjørene i privat og offentlig sektor ut fra hva konkurranseutsatt industri kan tåle av lønnsvekst.

Frontfagsmodellen så dagens lys i 1966. Daværende forskningsdirektør i SSB, Odd Aukrust, slo fast at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.

- Frontfagsmodellen er helt sentral i den norske lønnsdannelsen, og en grunnpilar i den norske modellen. Derfor er det avgjørende å slå ring om den når situasjonen både nasjonalt og ellers i verden er så utfordrende som nå, slår LO-lederen fast.

 

Les alt om resultatet i årets oppgjør hos Fellesforbundet.no.

Pressekontakt Fellesforbundet: André Nerheim, mobil 958 76597

Pressekontakt LO: Bjørn Erik Dahl, mobil 971 96754