Fylkene brukte til sammen 7,5 prosent mer på vedlikehold av veiene i 2022 enn året før, totalt 13,6 milliarder. Samtidig har prisveksten for drift og vedlikehold vært på hele 10,6 prosent gjennom året i fjor. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå.

- Selv for fylkene som økte sine budsjetter i 2022 er det ikke nok til å holde tritt med prisveksten. Når i tillegg noen fylker bruker mindre enn året før, er vi bekymret for om fylkene klarer å holde veinettet i stand. Det kreves betydelig høyere innsats for å få til en forbedring, spesielt i lys av de økte kostnadene, sier Handagard.

Kan koste 100 milliarder

Skal forfallet på fylkesveiene fjernes koster det mellom 70 og 100 milliarder. I tillegg kommer nødvendige utbedringer, ras- og skredsikring av de 44 000 kilometerne med fylkesvei. Nå er NAF bekymret for at forfallet på veinettet vil øke.

- Det kreves et spleiselag mellom stat og fylkeskommune for å få ned forfallet, sier Handagard. - Økte kostnader må møtes med økte budsjetter, og fylkene må prioritere midler til veiene. Men først må de få mer midler å prioritere ut ifra, sier Handagard.

Må inn i regjeringens justerte budsjett

Hun peker på at fylkenes inntekter til veinettet kommer fra flere ulike ordninger som staten bevilger penger til. Når regjeringen skal legge frem sitt prisjusterte reviderte budsjett for 2023, må midlene til veivedlikehold justeres opp minst i takt med prisveksten, mener hun. NAF har tidligere beregnet at minst 700 millioner må til for å holde tritt med prisveksten. Tallene for fylkenes hva fylkene brukte på drift og vedlikehold i 2022 understreker behovene.

- Regjeringen må inn med mer penger for at ikke forfallet på fylkesveiene skal øke fremover, sier Handagard. - Dersom dagens ordninger ikke fører til at forfallet på fylkesveiene går ned, må staten overta ansvaret for disse veiene igjen, sier Handagard.