Også mediene trenger hjelp

Denne uken har mange aviser i Norge for første gang i historien produsert sine utgaver uten å ha en eneste journalist tilstede i redaksjonslokalene. Som mange andre virksomheter har de ansatte hjemmekontor, og avis, radio og tv lages under nye forutsetninger.

Befolkningen har et stort informasjonsbehov

I en krisesituasjon er informasjonsbehovet voldsomt, samtidig som falske nyheter sprer seg lett, særlig i sosiale medier. Derfor er det så viktig at vi har medier vi kan stole på, og som ivaretar sitt samfunnsoppdrag. Befolkningen må informeres om det som skjer samtidig som kritiske spørsmål må stilles, og ulike synspunkt og vurderinger må komme fram.

I Norge er vi så heldige at vi har et sterkt mediemangfold, både nasjonalt og lokalt. Men medienes viktige oppgaver blir ekstra krevende når de selv merker krisen på kroppen. For også medievirksomhetene har medarbeidere som både er i karantene, er syke og må passe egne barn. Dermed blir arbeidskapasiteten redusert i en tid der etterspørselen etter nyheter og informasjon er ekstra stor. Videre meldes det allerede om reduserte annonseinntekter som følge av Koronakrisen, og resultatet kan ifølge bransjen selv raskt bli permitteringer. Mer enn seks av ti mediebedrifter sa i en undersøkelse nylig gjort av NHO at de vurderer det som aktuelt å permittere ansatte i nær fremtid. Det er en alvorlig situasjon.

Det kan bli særlig dramatisk for de minste mediene

Jeg ønsker å uttrykke stor forståelse for den krevende situasjonen mediene står i nå – samtidig som vi som samfunn er helt avhengig av den jobben de gjør. Derfor er det både viktig og riktig at media står på regjeringens oppdaterte liste som en viktig samfunnsfunksjon, der nøkkelpersonale kan få tilbud om plass i barnehage og skole. Media nyter også godt av generelle tiltak Stortingspolitikerne er blitt enige om, som bedre økonomiske vilkår ved permittering, ordning for frilansere og selvstendig næringsdrivende, færre dager der arbeidsgiver må betale syke- og omsorgspenger og utsatt frist for å betale merverdiavgift og forskuddsskatt.

Dette er gode og viktige tiltak, men sannsynligvis ikke nok for å få alle gjennom krisen. Blant de mange som rammes blir situasjonen fort ekstra dramatisk for de minste medievirksomhetene, som fra før er sårbare både når det gjelder antall medarbeidere og det økonomiske driftsgrunnlaget.

Medietilsynet framskynder utbetalinger og betaler ut mer støtte tidligere enn vanlig

Medietilsynet har de siste dagene fått henvendelser fra flere redaktører, med spørsmål om hvordan vi kan hjelpe. I første omgang har vi besluttet følgende tiltak:

• Produksjonstilskudd 2020: Andre forskudd, som vanligvis utbetales i april, utbetales allerede denne uken. I løpet av kort tid vil vi vurdere om også tredje forskudd, som vanligvis utbetales i juli, skal framskyndes.
• Tilskudd til samiske aviser: Tilsvarende som for produksjonstilskudd.
• Produksjonstilskudd 2021: Noen aviser har varslet at de kan få problemer med å få tilstrekkelig antall papirutgaver som kreves for å kvalifisere til å motta produksjonstilskudd neste år. Medietilsynet tar i samarbeid med Kulturdepartementet sikte på å utarbeide en midlertidig forskrift som kan åpne for dispensasjon fra dette kravet, med bakgrunn i Korona-situasjonen.
• Tilskudd til lokalkringkasting: Tilskuddet utbetales vanligvis i to like store rater. I første utbetaling, som kommer neste uke, blir 75 prosent av tilskuddet utbetalt.
• Frister: Dersom noen medier har problemer med å overholde frister for søknader eller rapportering til Medietilsynet på grunn av Korona-situasjonen, vil vi så langt som mulig imøtekomme behov for utsettelse. Kontakt i så fall Medietilsynet så tidlig som mulig før opprinnelig frist for å avtale utsettelse.

Medietilsynet kommer til å følge situasjonen tett framover, og vil i samarbeid med Kulturdepartementet løpende vurdere behovet og mulighetene for ytterligere tiltak.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet