Også distriktene kan få fossilfrie anleggsplasser

Bygg- og anleggsnæringen i Norge er ansvarlig for ca. 4,5 % av landets klimagassutslipp, som bidrar til global oppvarming. Utslippene kommer hovedsakelig fra bruk av fossilt brensel i transport og drift av anleggsmaskiner. Så hvis Norge skal nå klimamålene sine, må bygge- og anleggsplasser elektrifiseres. I tillegg gir elektriske anleggsmaskiner lavere utslipp, mindre støy, mindre forurensning, bedre luftkvalitet og dermed bedre arbeidsmiljø.

Til nå har elektriske maskiner blitt testet ut på byggeplasser i Oslo, med god tilgang til nettstrøm. SINTEFs kartlegging viser at elektrifiseringen alt i alt fungerer bra, selv om det kan være utfordringer med strømforsyning og lading når flere, store anleggsmaskiner skal brukes samtidig.  

Et suksesskriterium er at kommunen stiller tydelige krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik Oslo kommune har gjort, og at man har en god plan for lading og drift av maskinene.

Nå skal erfaringene fra Oslo brukes til å forbedre anskaffelseskrav for Rogaland fylkeskommune.

Skal elektrifisere stor anleggsplass med begrenset strømtilgang

Men hvor lett er det å gjøre mer avsidesliggende anleggsplasser fossilfrie? Og hva når det i tillegg er snakk om større maskiner og mer energikrevende aktiviteter?

-    Det er absolutt mulig å skalere opp løsningene fra byggeplassene i Oslo, men man må finne andre løsninger for å dekke energibehovet, sier Kjendseth Wiik.

Hun har sett på energi- og effektbehovene når en anleggsplass i Gjesdal kommune i Rogaland skal bli helelektrisk, og kartlagt energiressursene i nærheten.

Kluge-tippen er i dag et sentralt mottak og mellomlager for steinmasser fra anleggsprosjekter i regionen. Hovedaktivitetene er gjenvinning, knusing og transport av masser. Dette er svært energikrevende prosesser, og det lokale strømnettet har ikke stor nok kapasitet til å håndtere de beregnede topplastene når anleggsplassen skal elektrifiseres. 

For en utslippsfri anleggsplass trengs det et nytt energisystem som dekker både energibehov og effekttopper når flere maskiner kjører samtidig. Derfor ser forskerne på løsninger med solceller, batterier og hydrogenaggregat som ekstra strømforsyning til anleggsmaskinene.

-    Det er fordeler og ulemper ved alle typer energikilder og energibærere. Nå er utfordringen å finne ut hvordan de de ulike teknologiene bør kombineres for mest mulig effektiv og lønnsom drift, sier Kjendseth Wiik.

Hvis alt går etter planen, skal de første helelektriske maskinene testes ut på anleggsplassen i løpet av 2024.

Prosjektet Utslippsfri byggeprosess i Rogaland støttes av Regionale forskningsfond Rogaland. Partnere i prosjektet er SINTEF, Rogaland fylkeskommune, Rental.one, RISA, Eldrift, Westgass Hydrogen, PSW Automation, Norsolar og Gjesdal kommune.

Les mer om prosjektet: https://www.sintef.no/prosjekter/2022/utslippsfri-byggeprosess-i-rogaland/