Nytt verktøy kan gjøre norske bygg bedre rustet mot værpåkjenninger

Byggene vi prosjekterer og rehabiliterer nå, skal fungere i flere tiår framover. Derfor er klimatilpasning en nødvendig del av prosjektering og forvaltning av bygg. 

– Ofte er det de kritiske periodene og de mest krevende årene som avgjør om en byggteknisk løsning holder. Det gjelder både i klimaet vi har hatt, og i det som kommer, sier Kristian Stenerud Skeie, forsker i SINTEF og hovedansvarlig for utviklingen. 

– Med Framklim gjør vi det enklere å undersøke de største værbelastningene. 

Prosjekterende må bruke faglig skjønn for å identifisere mulige klimautfordringer, men de må også kunne dokumentere konsekvensene gjennom beregninger og analyser for å vurdere tiltak. Eksempler er slagregn mot fasader, risiko for fukt- og muggsoppvekst og temperaturforhold som påvirker inneklima og energibruk.  

Ulike data løser ulike problemer 

Et typisk værår egner seg til energiberegning. I en fuktanalyse er det derimot variasjonen mellom år og sjansen for at kritiske forhold gjentar seg, som avgjør. 

– En rådgiver som skal vurdere fuktrisiko i en veggkonstruksjon, må kunne undersøke hvordan regn, vind, temperatur og luftfuktighet opptrer sammen, og hvordan våte perioder etterfølges av muligheter for uttørking. Da trengs det data som beskriver faktiske værforløp, ikke bare gjennomsnitt, sier Skeie. 

Framklim veileder brukeren i valg av enkeltår og perioder, enten det gjelder ekstremår, fuktreferanseår eller hele årsserier. 

Enklere å dokumentere byggfaglige vurderinger 

For prosjekter som vurderes etter EUs taksonomi eller sertifiseringsordninger som BREEAM-NOR, brukes klimadata for å identifisere fysisk klimarisiko, vurdere byggets sårbarhet og undersøke aktuelle tiltak. Tilgang til relevante data gjør det enklere å underbygge vurderingene med byggfaglige analyser og beregninger. 

Portalen gir også kart for utvalgte klimaindikatorer som slagregn mot ulike veggretninger og returverdier for varme og kalde perioder. Dette er informasjon som rådgivere, entreprenører og byggherrer kan bruke direkte i bygningsfysiske analyser i tillegg til klimafilene som er tilpasset simuleringer og detaljerte studier. De nye kartlagene samsvarer også langt på vei med verdiene i klimafilene, siden de alle bygger på samme datagrunnlag. 

Bygger på nasjonale klimadata 

Framklim bygger på Klima i Norge 2025 fra Norsk klimaservicesenter, med samme utslippsscenario, klimamodellsimuleringer og referanseperiode som i de nye kommunevise klimaprofilene.   

Meteorologisk institutt og NMBU tilbyr allerede klimadata for alle landets kommuner tilpasset energiberegning og dimensjonering. Framklim supplerer dette med data og veiledning rettet mot bygningsfysiske analyser. Brukeren får blant annet hjelp til å finne hvilket kommunesenter eller hvilken værstasjon som best representerer stedet der bygget skal stå. 

Presenteres på Norsk bygningsfysikkdag 24. november 

På Norsk bygningsfysikkdag presenteres Framklim sammen med NMBUs plattform Klimadata for bygninger. Deltakerne får dermed innblikk i nye verktøy og hvordan de utfyller hverandre når praktiske bygningsfysiske problemstillinger skal undersøkes i dagens og framtidens klima. 

– Klimadataene for fuktberegninger som vi bruker i Norge i dag, ble laget på 1990-tallet, så det er på høy tid med nye klimafiler som også tar høyde for et klima i endring. Og det nye slagregnkartet, som skiller mellom regn og snø og dekker alle adresser i Norge, gir et langt bedre bilde av hvor utsatt en fasade faktisk er, sier Stig Geving, seniorforsker i SINTEF og arrangør av Norsk bygningsfysikkdag. 

Norsk bygningsfysikkdag arrangeres 24. november 2026 på Meet Ullevaal i Oslo, med mulighet for digital deltakelse. Påmeldingsfristen er 11. november. 

Se programmet og meld deg på 

Om Framklim   Digital portal med klimadata for bygningsfysiske analyser, utviklet av SINTEF.  Timesoppløste klimafiler for 1991–2025, for alle kommunesentre og rundt 600 værstasjoner.  Veiledning i valg av ekstremår, fuktreferanseår og sammenhengende årsserier.  Framtidsklima for 2041–2070 og 2071–2100, i tråd med Klima i Norge 2025 fra Norsk klimaservicesenter.  Kart over slagregn, nullgradspasseringer og returverdier for varme og kalde perioder, for hele landet.  Bygger på data fra Meteorologisk institutt, Norsk klimaservicesenter, Copernicus/ECMWF.  Utviklet av SINTEF, basert på doktorgradsarbeid ved NTNU (FME ZEN, Klima 2050) og forskningsprosjektet CliVa, som står bak slagregnkartet. Her finner du verktøyet: Klimapåkjenning på bygninger · Framklim