Offentlig sektor kjøper årlig varer og tjenester for omkring 600 milliarder kroner. Klimabelastningen fra disse anskaffelsene utgjorde cirka 16 prosent av Norges totale klimafotavtrykk i 2017.

Bruker ikke markedsmakten godt nok

Da ny lov om offentlige anskaffelser trådte i kraft i 2017, ble kravene til klima- og miljøhensyn skjerpet. Grønne offentlige anskaffelser er et strategisk virkemiddel for å nå klimamålene Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen.

– Undersøkelsen vår viser at ambisjonsnivået ofte er lavt selv om offentlige oppdragsgivere stiller klima- og miljøkrav i mange anskaffelser. Offentlig sektor har en betydelig markedsmakt og potensialet for å redusere klimagassutslippene er stort. Dessverre må vi konkludere med at myndighetene ikke har gjort nok for at det offentlige reduserer klima- og miljøbelastningen når de kjøper varer og tjenester. Det er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les hele rapporten på våre nettsider

Lave ambisjoner på mat og få kjøretøykrav

To av områdene vi har undersøkt, er mat- og drikkeprodukter og måltidstjenester. Det er på disse feltene det offentlige stiller flest klima- og miljøkrav til leverandørene. Eksempler kan være krav knyttet til matsvinn, emballasje, tropisk avskoging og økologisk produksjon.

– Vi ser at ambisjonsnivåene ofte er lave og lite forpliktende. Når det stilles mer ambisiøse krav, er de ofte knyttet til transporten av varene, ikke til selve produktene, forteller Schjøtt-Pedersen.

To andre anskaffelsesområder vi har sett på, er motorkjøretøy og veitransporttjenester. Her stiller offentlige virksomheter færrest klima- og miljøkrav. For kjøretøy ble det kun stilt slike krav i rundt halvparten av anskaffelsene.

– Dette er overraskende med tanke på den rivende utviklingen vi har sett av lavutslippsbiler de seneste årene. Her blir offentlig sektor tvunget til å ta grep fremover med de nye og strengere utslippskravene i anskaffelsesregelverket, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisoren sikter til at det fra 1. januar ble innført nullutslippskrav for offentlige anskaffelser av personbiler, det samme for lette varebiler fra 2023 og for bybusser fra 2025.

Uforholdsmessige kvalifikasjonskrav

Et annet funn i undersøkelsen er at mange innkjøpere stiller uforholdsmessige krav til leverandører, eksempelvis at de skal være miljøsertifiserte. Denne typen sertifiseringer er bra, men de handler i hovedsak om hvilke klima- og miljøgrep leverandørene skal ta i sin egen bedrift. De er sjelden rettet mot varene og tjenestene som skal leveres.  

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vurderer at slike krav i mange tilfeller er uforholdsmessige og noen ganger ulovlige.

– Dette er et av flere eksempler på at mange oppdragsgivere ikke vet hvilke krav og kriterier det er relevant å stille for å gjennomføre grønne offentlige anskaffelser. Kunnskapsnivået i forvaltningen på dette området er dessverre altfor lavt, sier Schjøtt-Pedersen.

Kompetansen må bli bedre

Innkjøperne Riksrevisjonen har spurt, oppgir nettopp mangelen på klima- og miljøkompetanse som et hovedproblem. Et av de viktigste virkemidlene for å lykkes er derfor å øke kunnskapen.

– Vi ser at det er en klar sammenheng mellom bruken av veiledningsmateriale og hvor godt man lykkes med grønne innkjøp. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har gjort et godt arbeid med å utvikle denne typen materiell, men de ansvarlige myndighetene bør gjøre mer for å gjøre det brukervennlig og kjent. Det er en av våre viktigste anbefalinger for å gjøre grønne offentlige anskaffelser til en klimasuksess, sier Schjøtt-Pedersen.