Nytt gjennombrudd innen enzymforskning
Disse funnene har potensielt medisinsk betydning, f. eks. for å bedre forstå mekanismene som ligger bak sykdommer, og å utvikle nye typer behandling. Dette er grunnforskning som gir kunnskap om den biokjemiske og biologiske funksjonen til enzymer i en menneskecelle.

Ny kunnskap om enzymer hos mennesker
Forskningen er drevet fram av Erna Davydova og Jedrzej Malecki, begge forskere ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, og utført i samarbeid med forskere fra syv land. Resultatene er nylig publisert som to forskningsartikler i de prestisjetunge tidsskriftene Nature Communications og Nucleic Acids Research, og avslører funksjonen til to ukjente enzymer hos mennesker.
Enzymer lager viktige metyleringer
I alle kroppens celler foregår det ustanselig utallige biokjemiske reaksjoner, og disse utføres (katalyseres) av tusenvis av ulike proteiner, som kalles enzymer. Men for flere av disse reaksjonene er det stadig ukjent hvilke enzymer som katalyserer dem, og tilsvarende - det finnes en rekke antatte enzymer, hvor man ennå ikke har funnet reaksjonen de katalyserer.
I forskningsgruppen ledet av professor Pål Falnes har man gjennom flere år prøvd å finne funksjonen til en viss type ikke-karakteriserte enzymer, kalt metyltransferaser. De sørger for at andre proteiner merkes med en liten kjemisk gruppe, en såkalt metylgruppe. Slike metyleringer er viktige for å regulere og optimalisere funksjonen til proteinene, og mange proteinmetyleringer er såkalte epigenetiske modifikasjoner, det vil si at de regulerer genene og kan arves fra en generasjon til den neste.
Proteiner er satt sammen i lange kjeder bestående av 20 ulike aminosyrer, men det er ikke alle disse aminosyrene som blir metylert, og forskingen så langt har fokusert på visse aminosyrer som har spesielt mye metylering. Det har vært kjent i over 50 år at noen få men viktige proteiner er metylert på en aminosyre kalt histidin, men dette har vært lite studert og betydningen uklar. Imidlertid har ny teknologi, bl.a. CRIPSR-metoden for genredigering og såkalt protein-massespektrometri, gjort det lettere å gjøre gode eksperimenter for å undersøke proteinmetylering, og den første metyltransferasen som kan metylere histidin i menneskeproteiner ble rapportert for omtrent to år siden.
To nye menneske-enzymer oppdaget
Nylig har IBV-forskerne Erna Davydova og Jedrzej Malecki gjort flere viktige funn på histidinmetylering, presentert gjennom to artikler i de prestisjetunge tidsskriftene Nature Communications og Nucleic Acids Research. I disse to arbeidene viser Davydova og Malecki at to ukjente enzymer (kalt METTL9 og METTL18) utfører histidinmetylering, og dermed er blant de få menneske-enzymene som kan gjøre dette.
Davydovas studie viser at histidinmetylering er mer utbredt enn tidligere antatt, og at det er viktig for cellens energiomsetning og kan regulere proteiners evner til å binde visse viktig spormetaller. I sitt arbeid beskriver Malecki et enzym som metylerer en nøkkelkomponent i cellens maskineri for å lage proteiner, og dermed bidrar til at proteinproduksjonen er effektiv og nøyaktig.
Mulig medisinsk betydning
Dette er grunnforskning som gir kunnskap om den biokjemiske og biologiske funksjonen til proteinene, og dermed genene, i en menneskecelle. Betydningen av funnene understrekes av at også encellede organismer, f. eks. alger og gjærsopp, også har slike enzymer, noe som viser at de har en grunnleggende og viktig funksjon i cellens "daglige liv". Disse funnene har også potensielt medisinske anvendelser, f. eks. for å bedre forstå de molekylære mekanismene som underligger sykdommer, samt å utvikle nye typer behandling.
Nøkkelord
Kontakter
Erna Davydova: https://www.mn.uio.no/ibv/english/people/aca/ernada/
Jedrzej Malecki: https://www.mn.uio.no/ibv/english/people/aca/jedrzejm/
Pål Falnes: https://www.mn.uio.no/ibv/english/people/aca/pfalnes/
Bilder

Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
- UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Sem Sælands vei 24
- 0371 Oslo
- 22 85 56 00
- http://www.mn.uio.no/
Følg saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
– Dilemmaet rundt AstraZeneca-vaksinen er langt frå unikt29.3.2021 08:02:32 CEST | Aktuelt
Koronavaksinen er ikkje det einaste tilfellet der moglege biverknadar må vegast opp mot moglege skadeverknadar om ein ikkje tek legemiddelet.
Droner som snakker sammen, kan finne savnede i rekordfart29.3.2021 07:42:19 CEST | Aktuelt
Dronesvermer kan høres skummelt ut. Men i fremtiden kan droner som snakker sammen, bli viktige brikker i redningsarbeid og overvåkning.
Roboten «Dyret» endrer lengden på beina når den går fra gress til betong18.3.2021 07:42:31 CET | Aktuelt
Nå har «Dyret» bevist at den kan tilpasse kroppen til ukjente underlag. Med kunstig intelligens og maskinlæring finner den selv ut hva som er best.
Mutasjoner er en helt naturlig ting, både for virus og mennesker14.2.2021 09:37:43 CET | Aktuelt
Koronatiltak gjør livet surt for virusene. Da kan mutanter med andre egenskaper få en fordel.
Brannrammede svensker fikk luftrenser etter besøk av UiOs mobile laboratorium11.2.2021 10:56:40 CET | Aktuelt
I flere måneder har det brent i et avfallsdeponi i Sverige. Først da UiOs spesialbygde SUV kom på besøk, fikk folk i nærheten luftrenser i huset.
Kunnskap om pest ble nyttig i kampen mot korona-pandemien8.2.2021 14:37:13 CET | Aktuelt
Nils Chr. Stenseth har studert pestbakterien og Svartedauden i 20 år. Det kom til stor nytte da korona-viruset skapte en global pandemi.
I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom