Nye muligheter med oppfôring av små kongekrabber

Jo, man fanger dem levende og fôrer dem opp til ønsket størrelse før eksport. Det er i hvert fall det som skal undersøkes i forskningsprosjektet «Helt konge», som nå er i gang. Erfaringene er til nå både oppløftende og noe utfordrende.

- Vi undersøker om små kongekrabber er egnet til oppfôring. Er det for eksempel mulig å fôre dem opp til de oppnår kommersielle størrelser? Hvor fort vokser de? Hvordan er overlevelsen? Og er det sånn at de kan trives i et kar? oppsummerer seniorforsker Grete Lorentzen, som leder flere krabbeprosjekter i Nofima.

Kvoteregulert fiske og frifiske

Kongekrabbe er en kystnær art, og fiskeriet i Norge er todelt: Kvoteregulert fiske og frifiske. Det kvoteregulerte fisket foregår i Øst-Finnmark. Nærmere bestemt øst for den 26. lengdegrad – som starter omtrent ved Honningsvåg. Årlig totalkvote der er på cirka 2000 tonn, og eksportverdien for 2021 var på nesten 1 milliard norske kroner – noe som er rekord.

For norske myndigheter er det et ønske om å begrense videre utbredelse av den altetende krabben, som kan gi negative økologiske konsekvenser der den vandrer fram. Derfor ønsker en å fiske opp så mye som mulig av kongekrabben som er vest for Honningsvåg.

- Det en har sett, er at mangfoldet av naturlig forekommende bunndyr er blitt mindre der kongekrabben beiter. I frifiskeområdet er det derfor ingen kvote. Krabben som fangstes i frifiskesonen skal, uansett størrelse, bringes levende til land, forklarer Grete Lorentzen.

Nå er forsøkene i gang, for å kartlegge om krabben fra frifiskesonen også kan være egnet til oppfôring slik at den kan oppnå størrelser markedet er interessert i. I forsøk som er gjort til nå, er små kongekrabber på cirka 500 gram fôret med biprodukter fra rekenæringen over en toårsperiode. Forsøket blei gjort på Havbruksstasjonen i Kårvika, utenfor Tromsø.

- Resultatene viser god vekst og god trivsel, det vil si at krabbene økte til 800-1000 gram etter to år, slår Lorentzen fast.

Samme smak som villfanget krabbe

I løpet av de to årene skiftet krabbene skall opptil tre ganger. Krabber vokser ved at de skifter skall. Den kryper ut av det gamle skallet, og danner et nytt og større skall.

- Rett etter skallskifte er krabbene sårbare, og det kan være en risiko for at de skader hverandre. Men i våre forsøk var krabbene rolige og sosiale med hverandre, sier forskeren fornøyd.

Et annet og minst like viktig spørsmål for forskerne, var om kjøttet til oppfôret kongekrabbe ville smake annerledes enn hos villfanget kongekrabbe, som er ettertraktet nettopp for sin delikate smak og tekstur. 

- En smakstest viste at kjøttet fra oppfôret kongekrabbe ikke skilte seg fra smaken til villfanget kongekrabbe, konstaterer Grete Lorentzen.

Utfordring med kjøttfylde

Kjøttfylde i leggene er en viktig kvalitetsegenskap for kongekrabbe. Kjøttfylden er det arealet i et tverrsnitt av leggen som er fylt med kjøtt. Markedet ønsker at dette skal være minst 80 prosent. Og her er det forskningen viser utfordringer med oppfôring av de små krabbene:

- I forsøket ble krabbene fôret rikelig gjennom hele perioden. Likevel var kjøttfylden lav. Sammenlignet med villfanget kongekrabbe, som kan betraktes som en referanse, var det en lavere kjøttfylde i kongekrabben som var oppfôret. Dette viser at det fortsatt er et stykke arbeid som gjenstår før vi er i mål, konstaterer Nofima-forskeren.

Nofima har derfor igangsatt et større prosjekt, der forskerne skal studere sammenhengene mellom betingelser for oppfôring av små kongekrabber – og kvaliteten på kjøttet etter prosessering.

- I dette forsøket vil vi variere fôrsammensetning og fôringsregimene, og vi skal følge trivsel, skade, og vekst på krabbene tett. Prosjektet vil pågå over en treårsperiode, og vi håper å få svar på noen spørsmål vi har om hvordan kvaliteten eventuelt påvirkes av hvordan krabben har det mens den er i karet, sier Grete Lorentzen.

På sikt kan hun også se for seg at oppfôring av kongekrabbe kan skje i sjøen, for eksempel i bur eller merder som er tilpasset krabben.

- Det vil jo spare industrien for kostnader forbundet med kar, pumping av vann, rengjøring av kar og så videre. Men samtidig kan det være nye utfordringer som melder seg. Det kan være fôring, vannstrømmer, og konsekvenser av varierende temperatur, påpeker Lorentzen.

Fremtidig næring

Hun tror oppfôring av små kongekrabber kan bli en fremtidig næring.

- Om vi lykkes i våre forsøk, kan oppfôring være et godt bidrag til dagens eksport av kongekrabbe. En slik oppfôring vil bidra til verdiskaping, og «et problem» kan dermed omgjøres til å bli en ressurs. Levendelagring med oppfôring kan også bidra til nye arbeidsplasser primært i Vest Finnmark, men det er også et potensiale for nyetableringer av bedrifter i nordlige deler av Troms, slår hun fast.

Samtidig mener forskeren at et målrettet fiske etter små kongekrabber i frifiskesonen også vil bidra til å oppfylle regulerende myndigheters ønske og mål om redusert utbredelse av krabben langs kysten.

- Beskatningen av bestanden i det kvoteregulerte området er høy. Skal det skje en vekst i kongekrabbenæringen, ser vi derfor for oss at det må skje på andre måter, for eksempel gjennom oppfôring av små kongekrabber fra frifiskeområdet, sier Grete Lorentzen.

Fakta om kongekrabbe

Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), også kjent som kamtsjatkakrabbe eller russerkrabbe, er en storvokst art.

Krabben med det delikate kjøttet i leggene, kan bli opptil 12 kilo, og opptil 1,5 meter fra ytterpunkt bein til bein. Da er den over ti år gammel. I dag er krabben som fangstes og eksporteres for det meste fra 2 til 3 kilo.

Kongekrabbe er noe av det mest eksklusive sjømatproduktet Norge eksporterer, med en kilopris på opptil 1000 kroner kiloet.

Kongekrabben ble satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. Om lag 15 år senere, blei krabben oppdaga i Varangerfjorden, og den har siden spredt seg langs kysten i Finnmark og Troms.

Fra å være en inntrenger, til både irritasjon og fortvilelse i de etablerte fiskeriene, er kongekrabben nå å anse som en innbringende delikatesse.