Nye krav til kildesortering av avfall

Vi anbefaler endringer i avfallsforskriften og forurensningsloven som skal bidra til at Norge når bindende EU-mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet.

- For at Norge skal nå EUs avfallsmål må hver og en av oss bruke tingene våre lengre, men også gjøre jobben med å sortere avfallet riktig, enten vi er hjemme, på jobben eller på hytta. Kommunene og næringslivet må legge til rette for dette og sørge for separat innsamling av mer avfall, sier Ellen Hambro direktør for Miljødirektoratet.

Anbefalingene til endringer i regelverket er svar på et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

Kommuner og næringsliv må legge til rette for mer sortering

I dag er det store variasjoner mellom kommunene når det gjelder hva innbyggerne må kildesortere. Vi anbefaler nå at det innføres et krav slik at alle kommuner må legge til rette for at vi skal sortere papp-, papir-, glass-, metall- og tekstilavfall. Kravene vil også gjelde avfall fra fritidsboliger og næringsvirksomheter.

For næringslivet vil særlig krav om separat innsamling av tekstilavfall og glass- og metallemballasje medføre behov for nye sorterings- og innsamlingsløsninger for en del virksomheter.

Kommuner får krav om at:

• 80 prosent av papp- og papiravfallet sorteres ut fra 2028 (85 prosent fra 2035)
• 85 prosent av glass- og emballasjeavfall sorteres ut fra 2028 (90 prosent fra 2035)
• innsamling av utsortert papp-, papir-, glass- og metallemballasjeavfall skal skje ved henteordning
• utsortert tekstilavfall kan samles inn gjennom hente- eller bringeordninger
• for fritidseiendommer med felles avfallsbeholdere, må det plasseres flere beholdere, slik at flere avfallstyper kan samles inn separat
• utsortert og innsamlet avfall skal leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning

Virksomheter som generer næringsavfall, som ligner det vi finner hos husholdninger, skal få tilsvarende krav som kommuner, men uten målkrav (prosentkrav for utsortert avfall) fordi dette ville vært svært krevende å håndheve.

Mest nytt er krav om at kommunene må samle inn tekstilavfall

For mange av de andre avfallstypene har de fleste kommuner allerede løsninger for kildesortering og innsamling. Men under én prosent av innbyggerne i Norge har henteordning for tekstilavfall i dag. Vi anbefaler at det blir et krav for alle kommuner om å samle inn tekstilavfall separat fra 2025.

- Separat innsamling av tekstilavfall er nytt for de fleste kommunene. I dag har ikke kommunene noe fungerende system for å samle inn tekstilavfall, og alt for mye havner i restavfallet. Som følge av de nye kravene fra EU forventer vi at det vil utvikle seg et marked slik at langt mer av tekstilavfallet kan ombrukes eller materialgjenvninnes. Produsentansvar for tekstiler skal nå utredes i Norge og trolig også i EU-landene. Det vil bidra til å finansiere slike løsninger på noe lengre sikt, sier Ellen Hambro.

Kommunene må selv velge hvordan de vil samle inn tekstilene

I dag henter mange kommuner mye av husholdningsavfallet, for eksempel utsortert matavfall og plastavfall der vi bor, mens mange må levere glass – og metallemballasje i beholdere et sted i nærområdet. Vi anbefaler nå et krav om at kommunen skal hente papp-, papir-, glass- og metallemballasjeavfall der folk bor. Vi mener det er nødvendig å tilrettelegge bedre slik at folk kildesorterer så mye som må til for at vi når EU-målene.

For tekstilavfallet mener vi det bør være opp til kommunen om de vil samle det inn gjennom en hente- eller bringeordning. Det gir kommunene fleksibilitet til å velge løsning, og åpner for ulike modeller for samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner som samler inn tekstiler for ombruk.

- Frivillige organisasjoner som samler inn tekstiler i dag gjør en veldig god jobb. For kommunene vil det trolig være mest kostnadseffektivt å utvikle samarbeid med dem når de nå skal innføre innsamlingsordninger for tekstilavfall, sier Ellen Hambro.

Må krympe restavfallet

I tillegg til krav til kommunene om å samle inn mer sortert avfall, anbefaler vi et krav om at alle kommuner må innføre differensiert avfallsgebyr. Differensierte gebyrer vil gjøre det mer lønnsomt for folk å kildesortere og dyrere å kaste restavfall. Etter dagens regler er det frivillig for kommunene å differensiere avfallsgebyret.

- Differensiert avfallsgebyr vil motivere folk til å kaste minst mulig i restavfallet og til å benytte seg av de sorteringsløsningene som finnes. Kravene om å sortere ut mer og differensiert avfallsgebyr henger derfor nøye sammen, sier Ellen Hambro.

Behov for mange tiltak og virkemidler

Miljødirektoratet har tidligere gjennomført en analyse av tiltak for økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet. Analysen viser at det er behov for en rekke tiltak for å nå EU-målene, ikke minst må husholdninger og næringslivet bli bedre på å sortere riktig. De foreslåtte endringene vil være viktige bidrag, men det vil også være behov for flere andre virkemidler for å nå målene.

Faktaboks:

Henteordning versus bringeordning 

Henteordning:

• alle former for henting ved husstandene, inkludert fellesløsninger for borettslag og avfallssug

Bringeordning:

• innsamlingsordninger for tekstiler, glass- og metallemballasje i beholdere på sentrale plasser
• oppsamlingspunkter for hytter og fritidsboliger
• kommunale gjenvinningsstasjoner der husholdninger leverer avfall

Faktaboks: 

EU/EØS-krav om separat innsamling (ekspanderende faktaboks)

EUs rammedirektiv om avfall (2008/98/EC) setter følgende mål til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdnings­avfall og husholdningslignende avfall fra næringslivet:

• 50 prosent innen 2020
• 55 prosent innen 2025
• 60 prosent innen 2030
• 65 prosent innen 2035