Nydyrkingsfond kan spare milliarder

Det viser en rapport Samfunnsøkonomisk analyse AS har gjort for Nye Veier. I gjeldende NTP tydeliggjøres det at jordvern er en nasjonal interesse som transportetatene, herunder Nye Veier AS, skal vie stor oppmerksomhet i retningslinjer og arbeid. Et fond for nydyrking kan bidra til å sikre opprettholdelse av landbrukets produksjonsevne på en kostnadseffektiv måte, ifølge rapporten.

– Nye Veier mener det er viktig å velge løsninger som unngår at jordbruksareal brukes til veiformål. Vi klarer ikke å unngå å berøre dyrket mark når store samferdselsprosjekter bygges, men vi kan gjøre noe for å minimere prosjektenes fotavtrykk. Rapporten viser at et nydyrkingsfond både kan redusere kostnadene og gi mer jord for pengene, sier Anette Aanesland, konstituert administrerende direktør i Nye Veier.

I 2017 ble ca. 4 000 dekar dyrket jord og 4 700 dekar dyrkbar jord omdisponert til andre formål i Norge. Bygging av vei og bane stod da for ca. 16 prosent av denne omdisponeringen. For å kompensere for tap av matjord har man i flere prosjekter valgt å gi fysisk kompensasjon, herunder blant annet flytting av jord som del av entreprenørens utførelse.

I gjeldende NTP understrekes det at «det er viktig at slike tiltak gjennomføres med mål om størst mulig nytte». I «Ny Jord»-prosjektet i forbindelse med Statens vegvesens bygging av E18 Retvet – Vinterbro, er den gjennomsnittlige forventede kostnaden for gjennomføring av de prosjekterte jordflyttingstiltakene anslått til ca. 310 000 kr per dekar. Til sammenligning er det godt dokumentert at nydyrking av jord normalt koster 8 000 – 23 000 kr per dekar, med et forventet gjennomsnitt på 10 000 per dekar.

– Vi som jobber med grunnerverv erfarer at den beste kompetansen ligger hos bøndene selv. Vi tror derfor det er smart å la bøndene dyrke jorda og entreprenøren bygge veien. Forutsatt at all omdisponert jord faktisk ble fysisk kompensert for med de kostnader eksempelet over viser, og man heller betalte inn eksempelvis 10 000 kroner per dekar til et nydyrkingsfond, ville man raskt kunne oppnå en besparelse på over to milliarder kroner årlig, forteller Magne Bye, fagansvarlig grunnerverv i Nye Veier.

Et fond for nydyrking vil være konstruert slik at den som omdisponerer dyrket jord, for eksempel en veibygger, betaler inn et beløp per dekar som overføres til fondet. Den som ønsker å nydyrke jord kan så søke om tilskudd til dette fra samme fond. Ideelt sett bør størrelsen på innbetalingen til fondet variere med kvaliteten på jorden som blir beslaglagt, påpeker rapporten.

Jo større geografisk nedslagsfelt et fond har, dess mer kostnadseffektivt vil det være. En slik modell vil muliggjøre at tap av jord i et område erstattes med nydyrking der hvor det er mest hensiktsmessig. På den andre siden vil det være fordelingsmessige hensyn som taler for mindre geografiske områder. Det kan være et ønske at den bonden som mister jord skal ha fortrinnsrett til støtte, eller at bønder innenfor samme område skal bli prioritert framfor alle andre.

– Nye Veier finner konklusjonen til rapporten såpass interessant at vi nå ser nærmere på muligheten for å etablere et nydyrkingsfond i Norge, sier Bye.