Ny utgave av IMDi-rapport om status og utviklingstrekk på integreringsfeltet i Norge

Forsiktig optimisme etter to år med pandemi
Tilsvarende rapport i fjor viste at covid-19 pandemien rammet innvandrere hardere enn resten av befolkningen. Årets rapport gir grunn til forsiktig optimisme. Mange trender er tilbake på samme nivå som før helsekrisen. Forskjellene i sysselsetting mellom innvandrere og resten av befolkningen er nå på sitt laveste siden 2015, og inntektsulikhetene har ikke økt. Holdningene til innvandring ser heller ikke ut til å gå i negativ retning.

-De langsiktige konsekvensene av nedstengingen for særlig sårbare grupper i innvandrerbefolkningen, er imidlertid for tidlig å si noe om. Dette vil vi følge nøye med på framover, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.

Høy andel barn av innvandrere som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt
IMDis rapport gir myndigheter, stat og kommune mulighet til å justere tiltak og virkemidler på områder der vi ser barrierer- og der varsellampene lyser.  Ett område som lyser rødt er andelen barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

-At så mange barn av innvandrere vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, bekymrer meg, sier IMDis direktør Libe Rieber-Mohn.

En overordnet positiv utvikling
Utdanning, formelle kvalifikasjoner, og deltakelse i arbeid, er kjente og viktige forutsetninger for vellykket integrering. Men integrering handler også om det hverdagslige livet; om å delta, føle tilhørighet og oppleve tillit til både mennesker og institusjoner. Integrering handler også om retten til å leve frie liv med fravær av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold – og uten å bli utsatt for rasisme og diskriminering. Alle disse samfunnsområdene blir tatt opp i rapporten Indikatorer for integrering- status og utviklingstrekk.

Årets analyse tyder på at gjennomsnittsforskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen enten er stabile eller blir gradvis mindre på de fleste samfunnsområder. Blant annet gjelder dette for fullført videregående opplæring, deltakelse i høyere utdanning, sysselsetting, inntekt og boforhold. Lengre botid gir bedre integreringsresultater på de fleste områdene. Innvandrere med lengre botid opplever eksempelvis mer tilhørighet til Norge, og deltar i større grad i sivilsamfunnet.

Mer om status og utviklingstrekk: Indikatorer for integrering 2022 | IMDi

 Her finner du også rapport i pdf for nedlasting og opptak av vårt lanseringsseminar.