Medietilsynet

Ny undersøkelse fra Medietilsynet om kildekritikk på nett: Unge og eldre sliter mest med å skille mellom offentlig informasjon, reklame og mediesaker

Del

De yngste og eldste sliter mest med å skille offentlig informasjon, reklame og redaksjonelle saker på nett. Det viser en ny undersøkelse fra Medietilsynet. – Resultatene viser at tydelig merking og tiltak for å styrke kildekritisk kompetanse er viktig, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

I Medietilsynets undersøkelse skulle respondentene blant annet svare på om konkrete saker fra en nettavis var redaksjonelle eller kommersielle. Foto Medietilsynet
I Medietilsynets undersøkelse skulle respondentene blant annet svare på om konkrete saker fra en nettavis var redaksjonelle eller kommersielle. Foto Medietilsynet

I Medietilsynets undersøkelse om kildekritikk på nett fikk respondentene flere praktiske oppgaver, blant annet skulle de svare på om konkrete saker fra en nettavis var redaksjonelle eller kommersielle. Rundt åtte av ti klarte de fleste testene, men fire av ti forvekslet en redaksjonell test av håndsprit i nettavisen VG.no med kommersielt innhold. Nesten halvparten svarte feil på at en sak om Netflix-serien The Queen’s Gambit var redaksjonell.

– Generelt klarte mange å identifisere saker som var åpenbart redaksjonelle og kommersielle saker som var tydelig merket. Flere har problemer med saker som for eksempel forbrukertester, sier Velsand.

Unge og eldre sliter mest med å skille ulike typer informasjon

Respondentene måtte ta stilling til kilden for i alt seks saker på en forside fra VG.no, og vel fire av ti hadde alt riktig. De yngste og de eldste scoret dårligst: Blant 16–24-åringene svarte 35 prosent riktig på alle sakene. I aldersgruppen 60–79 år hadde 34 prosent alt rett, mens blant dem over 80 år svarte kun 18 prosent riktig på alle spørsmål.

– Resultatene viser at det kan være krevende å orientere seg i den digitale informasjonsflommen, og at det er viktig å jobbe med tydelig merking og identifisering av ulike typer innhold. Alle er tjent med at den som leser vet hvem som er kilden til informasjonen, sier Velsand.

De som er i alderen 25-59 år er overrepresentert blant dem som har alt riktig. Respondenter med høy utdanning og høy tillit til mediene svarer også i større grad riktig i testen.

Fire av ti i undersøkelsen svarte at de har trykket på det de trodde var en nyhetssak, men som viste seg å være reklame.

Fire av ti oppfattet ikke informasjon fra Legemiddelverket som offentlig informasjon

Respondentene skulle også definere hvilken type informasjon et søk på Google ledet til, og om det var kommersiell, redaksjonell eller offentlig informasjon. Ett av søkeresultatene viste informasjon om godkjenning av vaksiner fra Legemiddelverket. Fire av ti svarte «vet ikke» eller feil på denne oppgaven. Særlig de unge (16-24 år) og de eldste (over 80 år) slet med å identifisere riktig avsender.

– Å ikke forstå forskjellen på kommersiell, redaksjonell og offentlig informasjon, kan føre til at folk tar beslutninger på feil premisser. En kommersiell virksomhet har jo for eksempel en annen agenda enn det offentlige, sier Velsand.

Medietilsynet lager undervisningsopplegg for eldre sammen med Seniornett

Medietilsynet jobber blant annet med å styrke befolkningens kritiske medieforståelse.

– Det å vite hvem som står bak informasjon vi eksponeres for, er viktig for å kunne utøve god kildekritikk. Medietilsynet utvikler derfor råd og veiledningsmateriell for ulike grupper, og kommer snart med et nytt opplegg for eldre i samarbeid med Seniornett, sier Velsand.

Medietilsynet har også utviklet undervisningsopplegg om kildekritikk for ungdomsskoleelever.

Les hele undersøkelsen om kildekritikk og markedsføring på nett her

Resultater fra undersøkelsen

  • Sju av ti i aldersgruppen 25–59 år svarte riktig på at informasjonen fra Legemiddelverket kom fra det offentlige, mens kun halvparten av de unge (16–24 år) og de eldre (over 80 år) klarte det samme. 19 prosent av respondentene svarte «vet ikke», mens tolv prosent oppfattet informasjonen fra Legemiddelverket som redaksjonelt innhold.
  • 42 prosent klarte å skille mellom redaksjonelle og kommersielle saker i alle de seks sakene de fikk se fra en frontside på VG.no. 52 prosent av 35 – 44-åringene definerte alt riktig, mens 35 prosent av 16 – 24-åringene og 34 prosent av 60 – 79-åringene gjorde det samme. Blant dem over 80 år definerte 18 prosent alt riktig.
  • Redaksjonelle saker som forbrukertester og serieomtaler feiltolkes av flest som kommersielt innhold. For eksempel oppfattet 40 prosent en redaksjonell VG-test av håndsprit som kommersielt innhold.
  • 32 prosent forstår hva «innholdsmarkedsføring» er.
  • 41 prosent svarte at de har «trykket på det de trodde var en nyhetssak, men som viste seg å være reklame».
  • De over 60 år vurderer seg som mindre kompetente til å håndtere markedsføring/reklame på nettet og er dårligere til å skille kommersielle fra redaksjonelle tekster, enn de under 60 år.

Om undersøkelsen

  • Medietilsynet undersøker annethvert år befolkningens kritiske medieforståelse. Den første undersøkelsen ble gjennomført i 2019. Målet med undersøkelsen er å få innsikt i hvordan befolkningens kritiske medieforståelse utvikler seg over tid.
  • 2021-undersøkelsen er gjennomført av Kantar i samarbeid med professor Tore Slaatta i medievitenskap i TSL Analytics og professor Ola Erstad i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Medietilsynet.
  • Vel 2.000 personer i alderen 16–102 år har deltatt i årets undersøkelse. Utvalget er landsrepresentativt, og respondentene er trukket tilfeldig fra Kantars webpanel.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

I Medietilsynets undersøkelse skulle respondentene blant annet svare på om konkrete saker fra en nettavis var redaksjonelle eller kommersielle. Foto Medietilsynet
I Medietilsynets undersøkelse skulle respondentene blant annet svare på om konkrete saker fra en nettavis var redaksjonelle eller kommersielle. Foto Medietilsynet
Last ned bilde

Om Medietilsynet

Medietilsynet
Medietilsynet
Nygata 4
1607 Fredrikstad

69 30 12 00http://www.medietilsynet.no

Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.

Følg pressemeldinger fra Medietilsynet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Medietilsynet

Allmennkringkastingsrapporten for 2020: NRK hadde ikke nok nynorsk på nett og radio, men oppfylte de andre kravene17.6.2021 07:00:00 CEST | Pressemelding

NRK oppfylte alle krav i 2020, unntatt kravet om 25 prosent nynorsk på alle plattformer. Det er konklusjonen i Medietilsynets allmennkringkastingsrapport for fjoråret. Tilsynet tar i rapporten til orde for at NRKs ansvar for å gi norske minoriteter et særskilt tilbud og kravene til norsk musikk og musikk- og kulturdekning bør konkretiseres.

Strengere straff for å dele krenkende bilder, film og lydopptak av andre9.6.2021 07:00:00 CEST | Pressemelding

Personer som deler krenkende eller åpenbart private bilder, filmer og lydopptak av andre, kan nå straffes med fengsel i inntil to år. Straffeskjerpelsen er blant de viktigste endringene i straffeloven, som nylig ble vedtatt av Stortinget. – Deling av slikt innhold er en stor påkjenning for den som rammes. Det er derfor bra at straffen skjerpes, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom